Unge mest voldsutsatt

Ungdom er mer voldsutsatt enn alle andre aldersgrupper. «Lars» (19) ble anmeldt for voldsbruk, men forandret seg da han traff igjen offeret sitt ansikt til ansikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer enn hver fjerde ungdom utsettes årlig for ett eller flere tilfeller av vold, trusler, tyveri eller skadeverk, viser SSBs nye levekårsundersøkelse.

Asker og Bærum er to av kommunene som jobber alternativt for at ungdom ikke skal utvikle seg som kriminelle. Etter vold og lovbrudd lar de gjerningsmennene møte ofrene til mekling i konfliktrådet, i stedet for i retten.

-  Jeg prøvde å beklage meg, da, sier «Lars» (19).

Han var anmeldt for vold og trusler mot en yngre gutt, og møtte offeret sitt for tre uker siden til mekling.

-  Du prøvde ikke, du beklaget deg ordentlig, sier politibetjent Berit Michelet.

Slåsskamp og trusler

-  Det startet ei natt tidligere i vår. Vi var en gjeng mot en annen, og det ble en konflikt. En gutt ble slått ned, og det var meg de hadde navnet på, sier «Lars».

-  Men det var ikke jeg som slo.

 MEKLING:  Politibetjent Berit Michelet og «Lars» er tilbake på Berits kontor, tre uker etter at de var der til mekling i voldssaken «Lars» var anmeldt i.
MEKLING: Politibetjent Berit Michelet og «Lars» er tilbake på Berits kontor, tre uker etter at de var der til mekling i voldssaken «Lars» var anmeldt i. Vis mer

-  Han kan jo ikke si noe annet nå, vet du, ler Berit.

Etter slåsskampen ble «Lars» anmeldt. Men så møtte de to gutta hverandre igjen tilfeldig, og da ble det bråk på nytt.

-  Jeg sa noe til ham som jeg ikke burde sagt, og han ble redd. Jeg prøvde jo å få ham til å trekke saken, men jeg var full, og det gikk ikke så bra å snakke med ham. Derfor ble jeg anmeldt for trusler også, sier «Lars».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden nyttår har politiet i Asker og Bærum forsøkt å løse både mindre og mer alvorlige saker, ved hjelp av mekling.

-  Hadde han bare blånektet, så kunne vi aldri ha gjort det. Men han tok sin del av ansvaret, sier Berit Michelet.

Fryktet

«Lars» synes det var «helt greit» å møtte offeret igjen.

-  Det var så klart ikke noe kult. Men vi fikk da hilst på hverandre først, sier han.

-  Det første kravet er at de skal hilse på hverandre. Så krever vi en unnskyldning, sier Michelet.

-  Hva sa du til ham?

-  Jeg måtte forsikre ham at han ikke hadde noen grunn til å være redd. At han ikke trengte å engste seg. Og så sa jeg unnskyld, fortsetter «Lars».

-  Målet er at de to det gjelder skal bli helt ferdige med saken. At det ikke skal dukke opp igjen på en eller annen fest, sier Berit.

I meklinger får offeret først fortelle sin versjon. For å få gjerningsmannen til å forstå at den andre har hatt det ubehagelig. «Lars» fikk vite at folk var redd ham.

-  Jeg er jo et kjent ansikt her.

-  Hva mener du med det?

-  Nei, det er vel noen som har vært redd meg.

-  Redd deg?

-  Du må spørre Berit, jeg er bare blitt fortalt det.

-  Det stemmer, det. Og det er en av grunnene til at vi gikk til mekling. Da fikk vi muligheten til å ufarliggjøre deg litt. En som blir fryktet må få vite det, slik at han heller kan bevise at han er en grei kar, sier Berit.

Blir partene enige i en mekling, kan anmeldelsen trekkes.

Ragnhild Bjørnebekk ved Universitetet i Oslo har i mange år forsket på ungdom og vold. Hun tror meklinger kan ha mye for seg.

-  Det er alltid mulig å få noen ut av problemene de er i. Men alle trenger hjelp og støtte. På et vis kan mekling være et sånt snupunkt for en overgriper, sier hun.

Berit Michelet er enig.

-  Men er ikke dette en form for snillisme?

-  Noen ganger går det, andre ganger ikke. Det er et sjansespill, og vi viser dem stor tillit, sier hun.

«Lars» tror at han i framtida skal klare å holde seg unna trøbbel.

-  Men det er vanskelig å si. Alkohol er mye av årsaken. Jeg håper jeg klarer det, samtidig er det litt avhengig av motparten også.