Unge uten framtid?

Er det riktig å tvinge unge, uføre til å stå opp om morgenen når det likevel ikke nytter, spør Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«EKSPLOSIV ØKNING i unge uføre», er overskriften. Det er like mange uføre under 30 år som innbyggere i Mandal. Nye tall fra NAV viser at det er 10 259 uføretrygdede under 30 år. SVs Karin Andersen sier hun er drittlei av at man ser på uføretrygd som et problem. Ordningen er velferdsstatens adelsmerke og hindrer massiv fattigdom her til lands, sier Andersen, og ære være henne for det. Det Andersen ikke sier noe om, er de unge som havner på uføretrygd fordi systemet svikter.

HJERNESLAGET RAMMER. Geir Sindre Ringdal (31) var bare 21 år gammel og hadde planlagt karriere i Forsvaret eller politiet. En dag våkner han opp med lammelser. På TV 2 nyhetene lørdag fortalte han sin opprørende historie. Den bør gjøre oss fly forbanna. Aetat nektet ham støtte til høyskoleutdanning. Saksbehandlerne i hjemkommunen overkjørte ham. Så fikk han et «tilbud»: Ressurssterke Geir Sindre tvinges til å jobbe i en vernet bedrift for psykisk utviklingshemmede. Han sier: Bare det å få et slikt tilbud er nedverdigende!»

HAN SKAL FORTEST mulig på tiltak, koste hva det koste vil. Og selv om tiltakene er meningsløse. Først når han flytter til en ny kommune, for andre gang, og blir uføretrygdet, kan han ta utdanning. Nå er han i ferd med å fullføre studiene med toppkarakterer. Han er en av 24 unge, uføre som har fortalt om sine bitre erfaringer med arbeidslivet og med Aetat/NAV i rapporten «Curriculum vitae: Ung og ufør» som forsker Bitten Nordrik fra De Facto kunnskapssenter står bak. Rapporten er finansiert av YS, NTL og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det betyr neppe at Bjarne Håkon Hanssen liker det han leser. Den ene gruppa som intervjues har funksjonshemninger som svaksynthet og muskelsykdommer. De har utdanning, men ikke jobb. De støtes ut. Den andre gruppa er personer i livskriser, på grunn av sykdom eller fordi de har mistet sine aller nærmeste. Kvinnen som mistet barnet sitt i ei ulykke opplevde et vanvittig press fra systemet. Aktivitetsplikten ble en tilleggsbelastning som gjør vondt verre. I tre og et halvt år slet hun med stadig nye tremåneders tiltak.

DE UNGE OPPLEVER samhandlingen med arbeids- og velferdsetatens saksbehandlere som veldig belastende og nedverdigende. De utsettes for en stemplingsprosess der deres kompetanse og muligheter systematisk nedvurderes. Selvforståelsen svekkes mens skammen vokser.

Økningen i antallet unge, uføre oppfattes som «særlig urovekkende» av flere enn Hanssen. NAV er for tida svaret, på det meste. Hensikten med reformen er som kjent å få flere i arbeid og færre på trygd. Gjennom den såkalte arbeidslinja stilles tøffere krav til dem som mottar stønad. Gjør din plikt, kom deg opp om morra’n som Hanssen sier det.

NAV REKLAMERER: Vi gir mennesker muligheter. I aktiveringspolitikken ligger det implisitt at tiltak bringer alle nærmere arbeidslivet. Hanssen forutsetter at tiltakene virker. I den ideelle verden finnes ideelle tiltak. Saksbehandleres lodd er å forholde seg til tiltakene som foreligger. Forsker Bitten Nordrik etterlyser mer etterprøving av og debatt om forutsetningene. Hun ser at altfor mange med funksjonshemninger blir gående i et evig attføringsløp. Målet om fast ansettelse og vanlige rettigheter, bli bare fjernere. Det er ingen stjerner i sikte. Med tjue tiltak på CV-en blir man ikke mer attraktiv for arbeidsgivere. Man forblir et «problem» i systemet. Man stemples som «håpløs». Avstanden mellom personens avviksbiografi og den perfekte CV, øker.

HAR DE SOM HANSSEN pisker opp en reell sjanse? Det hjelper lite å kvalifisere over en lav sko, hvis det ikke finnes et arbeidsmarked som tar imot. Her stiller Nordrik viktige spørsmål. Fører festtalene om et inkluderende arbeidsliv og IA-avtaler, til endring? Kan man forsvare plikt til å delta i all verdens aktivitetsprogrammer, hvis intensjonene ikke følges opp? Forskeren kaller de unge, uføre for arbeidsreserven som ingen er spesielt interessert i. Porten er verken høy eller vid i dagens arbeidsmarked, med omstillinger og effektivitetskrav (da henter vi heller inn dataekspert fra India eller en polsk sjåfør!) Rapporten formidler fortvilte stemmer. Den bør distribueres til samtlige NAV-kontorer. Vekkerklokka er en altfor enkel løsning.