BUGNER AV JORDKLODER? En ny studie antyder at jordliknende planeter kan være langt vanligere enn tidligere antatt, og at liv andre steder i universet kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Bildet viser en kunstners framstilling av et nyoppdaget planetsystem der ute. Grafikk:JPL- CALTECH/ESA/NASA
BUGNER AV JORDKLODER? En ny studie antyder at jordliknende planeter kan være langt vanligere enn tidligere antatt, og at liv andre steder i universet kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Bildet viser en kunstners framstilling av et nyoppdaget planetsystem der ute. Grafikk:JPL- CALTECH/ESA/NASAVis mer

Universet kan kry av jordliknende planeter

Trolig mange flere enn tidligere antatt. Og det kan ha gitt utenomjordisk liv et solid forsprang på oss, ifølge nye observasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forutsetningene og kravene for å danne små planeter er trolig ikke like strenge som tidligere trodd. En ny studie i tidsskiftet Nature antyder at jordliknende planeter er vanligere enn tidligere trodd, og at utenomjordisk liv kan ha fått en solid tjuvstart.

- Resultatet er at du trolig kan dytte tilbake tida hvor liv kunne oppstå i universet med flere milliarder år. Om vi går over i science fiction-landskapet, gir dette perspektiver om at det kan finnes sivilisasjoner som er mye eldre enn vår, sier forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Heavy metal Stikkordet er mengden metaller. Astronomer definerer dette som alt tyngre enn helium, og disse er et krav for å skape planeter som vi kjenner dem. Problemet er at universet ikke ble dannet med et fikst ferdig periodesystem, men måtte lage alt selv. Det tar tid.

I begynnelsen, for rundt 14 milliarder år siden, fantes det ikke noe annet enn hydrogen, helium og knapt merkbare mengder litium og beryllium. Alle andre naturlig forekommende stoffer - i og rundt oss - er skapt av fusjonsprosesser i en stjernes glovarme indre og i supernovaeksplosjoner.

KJEMPE: Observasjoner viser at gassgiganter, som velkjente Saturn, bare dannes rundt stjerner med høyt innhold av tunge grunnstoffer. Den nye studien demonstrerer imidlertid at dette ikke nødvendigvis gjelder for små, steinete planeter som jorda. Foto: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute/SCANPIX
KJEMPE: Observasjoner viser at gassgiganter, som velkjente Saturn, bare dannes rundt stjerner med høyt innhold av tunge grunnstoffer. Den nye studien demonstrerer imidlertid at dette ikke nødvendigvis gjelder for små, steinete planeter som jorda. Foto: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute/SCANPIX Vis mer

Det betyr at de første stjernene bare besto av hydrogen og helium, uten muligheter for å lage planeter rundt. Først måtte de leve et langt liv hvor de fusjonerte de lette elementene i kjernen til tunge, før stjernen eksploderte og spredte materialet ut i universet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette ga opphav til en ny generasjon stjerner med litt høyere metallinnhold, som deretter sørget for at prosessen gjentok seg - om og om igjen. For hver gang økte mengden tunge stoffer i neste generasjon stjerner litt.

Gammelt liv? Dermed har planeter og måner - og i forlengelsen liv - et bestemt «starttidspunkt»; det kunne først dannes straks det var nok metaller i omløp. Men studien, ledet av astrofysiker Lars A. Buchhave ved Niels Bohr-instituttet på Københavns universitet, dytter potensielt denne terskelen kraftig tilbake i tid.

De siste par åra har romteleskopet Kepler funnet tusenvis av stjerner som trolig har planetsystemer. Ytterligere observasjoner av 152 av disse stjernene, blant annet med Nordisk optisk teleskop på Kanariøyene, har nå vist at små kloder (med en radius opp til fire ganger jordas) kan dannes under mer metallfattige forhold enn først trodd.

BYGGESTEINENE: Universet ble bare «født» med hydrogen og helium (og ørlite litium og beryllium). Resten av grunnstoffene er skapt i kjernen til stjerner over lang milliarder av år.
BYGGESTEINENE: Universet ble bare «født» med hydrogen og helium (og ørlite litium og beryllium). Resten av grunnstoffene er skapt i kjernen til stjerner over lang milliarder av år. Vis mer

- Våre resultater viser at det finnes små planeter rundt stjerner med et stort spenn av metallinnhold, skriver forskerne i Nature-studien.

- Basert på analysene, ser vi indikasjoner på at jordliknende planeter kan dannes når metallinnholdet er fire ganger lavere enn hos vår egen sol, fortsetter de.

Kan bugne av «jorder» Metallinnholdet i vår egen sol ligger omtrent på gjennomsnittet i Melkeveien, men det finnes regioner i galaksen hvor det er høyere og lavere.

Konsekvensen er derfor ikke bare at jordliknende planeter ble dannet tidlig i universets historie, men også at de i dag kan finnes rundt langt flere stjerner enn tidligere antatt.

Forsker Håkon Dahle ved UiO, som ikke var delaktig i studien, sier den kan føre til at dagens modeller omkring planetdannelse må revidereres.

- Det vi har visst, er at vi bare finner tunge gasskjemper som Jupiter rundt stjerner med samme eller høyere metallinnhold enn sola. Det er trolig en forutsetning for å danne disse. De må kjapt bygge seg en massiv kjerne slik at de kan samle nok gass, sier Dahle.

- Om metallinnholdet er lavt, går alt mye saktere. Den rekker ikke å bygge opp en stor nok kjerne. Det overraskende her er at småplaneter ikke trenger så høyt metallinnhold, og kunne blitt dannet lenge før de store Jupiter-liknende planetene, sier Dahle.

Lete etter liv Neste skritt bli å følge opp observasjonene og finne ut av tettheten til små planeter rundt metallfattige stjerner, som kan si noe om de for eksempel hovedsakelig består av stein som jorda. Og, i ikke altfor fjern framtid, kan forskere nå det «ultimate målet» i planetjakta.

- Det er å analysere atmosfærene og lete etter tegn på liv. Men da trenger vi neste generasjon med teleskoper, som E-ELT og James Webb Space Telescope. Begge disse skal være oppe og gå rundt 2020, sier Dahle.

TREGT UTE? Forholdene for liv i vårt solsystem ble ikke helt riktige før for rundt tre milliarder år siden. En ny studie viser nå at andre jordkloder kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Foto: AFP PHOTO/NASA/NOAA/GSFC/Suomi NPP/VIIRS/Norman Kuring/SCANPIX
TREGT UTE? Forholdene for liv i vårt solsystem ble ikke helt riktige før for rundt tre milliarder år siden. En ny studie viser nå at andre jordkloder kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Foto: AFP PHOTO/NASA/NOAA/GSFC/Suomi NPP/VIIRS/Norman Kuring/SCANPIX Vis mer
METALLRIK: Sola er en ball bestående av hovedsaklig hydrogen og helium, som gløder fordi den er varm. Den inneholder imidlertid langt flere tunge grunnstoffer enn de første stjernene, som er en forutsetning for å danne planeter som jorda. Foto: AP Photo/NASA/SDO/AIA
METALLRIK: Sola er en ball bestående av hovedsaklig hydrogen og helium, som gløder fordi den er varm. Den inneholder imidlertid langt flere tunge grunnstoffer enn de første stjernene, som er en forutsetning for å danne planeter som jorda. Foto: AP Photo/NASA/SDO/AIA Vis mer