Universet kan kry av jordliknende planeter

Trolig mange flere enn tidligere antatt. Og det kan ha gitt utenomjordisk liv et solid forsprang på oss, ifølge nye observasjoner.

BUGNER AV JORDKLODER? En ny studie antyder at jordliknende planeter kan være langt vanligere enn tidligere antatt, og at liv andre steder i universet kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Bildet viser en kunstners framstilling av et nyoppdaget planetsystem der ute. Grafikk:JPL- CALTECH/ESA/NASA
BUGNER AV JORDKLODER? En ny studie antyder at jordliknende planeter kan være langt vanligere enn tidligere antatt, og at liv andre steder i universet kan ha fått et forsprang på flere milliarder år. Bildet viser en kunstners framstilling av et nyoppdaget planetsystem der ute. Grafikk:JPL- CALTECH/ESA/NASA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Forutsetningene og kravene for å danne små planeter er trolig ikke like strenge som tidligere trodd. En ny studie i tidsskiftet Nature antyder at jordliknende planeter er vanligere enn tidligere trodd, og at utenomjordisk liv kan ha fått en solid tjuvstart.

- Resultatet er at du trolig kan dytte tilbake tida hvor liv kunne oppstå i universet med flere milliarder år. Om vi går over i science fiction-landskapet, gir dette perspektiver om at det kan finnes sivilisasjoner som er mye eldre enn vår, sier forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Heavy metal Stikkordet er mengden metaller. Astronomer definerer dette som alt tyngre enn helium, og disse er et krav for å skape planeter som vi kjenner dem. Problemet er at universet ikke ble dannet med et fikst ferdig periodesystem, men måtte lage alt selv. Det tar tid.

I begynnelsen, for rundt 14 milliarder år siden, fantes det ikke noe annet enn hydrogen, helium og knapt merkbare mengder litium og beryllium. Alle andre naturlig forekommende stoffer - i og rundt oss - er skapt av fusjonsprosesser i en stjernes glovarme indre og i supernovaeksplosjoner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer