Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Universitet for vår tid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er lenge siden våre universiteter var utdanningsinstitusjoner for en sosial og intellektuell elite. Samtidig er det nasjonale aspekt ved universitetene blitt dempet. Både forskning og undervisning har fått en sterkere internasjonal karakter enn for 40 år siden. I tillegg har vi fått et desentralisert undervisningssystem. Det ene universitetet er blitt til seks, samtidig som høgskolene er blitt integrert i det høyere utdanningssystemet.

Det har derfor lenge pågått et reformarbeid som har tatt sikte på å tilpasse institusjonene til den nye virkeligheten. Men denne tilpasningen har skjedd innenfor institusjonene selv, og uten at det er gjennomført store strukturelle endringer. Universitetenes frie stilling som helt spesielle samfunnsinstitusjoner har ikke vært rokket.

Dette er forandret etter at Mjøskomiteen la fram sin innstilling om omkalfatring av undervisningsopplegg og gradsstruktur for noen år siden, den såkalte Kvalitetsreformen. Da kom ideer og begreper fra det private næringsliv for første gang for alvor inn i norsk høyere utdanning. Studentene ble kunder, studiet ble langt mer eksamensrettet, effektivitet ble den høyeste dyd, og institusjonenes økonomi ble knyttet til evnen til «gjennomstrømning». Med på lasset kom et system for «kvalitetssikring», med byråkratisering som naturlig konsekvens.

Som en ytterligere omdreining på denne utviklingen kom forslaget til nye styringsprinsipper som ligger i proposisjonen om ny felles lov for universiteter og høgskoler, som nå er til behandling i Stortinget. Spørsmålet er om universitetet fortsatt skal styres gjennom valgte ledere, eller om de skal være ansatt. Dette er bakgrunnen for oppropet fra en rekke framtredende universitetsansatte i går, og demonstrasjonen i Oslo i morgen. De advarer mot konsernifiseringen av universitetene og høgskolene etter mønster fra markedet. Det vil endre universitetskulturen. De frykter at forskningens plass og frihet vil bli svekket, og at det samme vil skje med institusjonenes identitetsskapende sider.

Styringsprinsippene for det klassiske universitet duger kanskje ikke i vår tid. Men hvorfor skal man hente inspirasjon fra markedet til en virksomhet som er totalt ulik markedets? Det er all grunn til å ta oppropet på alvor.