Universitet i krise

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I en serie artikler og intervjuer har Dagbladet belyst den dype krisen Universitetet i Oslo befinner seg i, og som særlig rammer språkfagene og de humanistiske fagene. Professorer og studenter har uttalt seg og presentert bildet av en situasjon som, hvis den ikke øyeblikkelig bedres, vil gjøre institusjonen til en parodi på seg selv.
  • Studenter avspises med en brøkdel av den undervisningen de har krav på. Forskere kan ikke reise utenlands. Professorater blir stående ubesatt for å tilfredsstille departementets krav om innsparinger. Likevel er Universitetet pålagt å spare ytterligere 14 millioner. Begrunnelsen er dels at pengene skal gå til distriktshøgskoler, dels hevdes det at studenttallet er synkende. Men de fakultetene som rammes hardest, har ikke synkende søknad. Og sett i forhold til antall studenter, har Universitetet i Oslo allerede langt færre midler å rutte med enn andre universiteter.
  • Likevel har ikke undervisningsminister Jon Lilletun annet å by på enn løfter om at kuttet på 250 studieplasser skal skje over tre i stedet for ett år og at bevilgningene over statsbudsjettet ikke er skåret så mye ned som man kunne ha fryktet. Og han gjentar at studentene i Oslo vel må kunne reise til høgskoler eller andre universiteter.
  • Men selv om ingen politiker i Norge kan overleve uten å være distriktspolitiker, må man en gang forstå at landet også trenger en hovedstad med et fungerende akademisk liv, og at de nærmere 40000 som studerer i byen kanskje har grunner for å gjøre nettopp det . Dermed er det ikke sagt at Universitetet ikke kan omorganiseres. Flere av dets egne ansatte har også pekt på den muligheten.
  • Det er imidlertid på høy tid at politikerne ser alvoret i universitetskrisen, og ikke bare lar alt dingle videre slik det hittil har gjort. Det «bakgårdsuniversitetet» en studentrepresentant ser komme, står ikke i stil med regjeringens verdisatsing.