Universitetene avvikles

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Stortingsmeldingen om den høyere utdanningen er preget av statsråd Trond Giskes studentpolitiske lurhet, men dessverre også av hans mangel på innsikt i en 200 år gammel universitetstradisjon i vårt land. I virkeligheten betyr nyordningen som skisseres i meldingen, en rasering av det gamle universitetsbegrepet. Vi får høyst sannsynlig universiteter på hvert nes. Men innholdet vil bli det samme som på dagens høyskoler: korte studier under stram veiledning av lærere som ikke har tid eller ressurser til forskning. Hvis det er slik Det norske Arbeiderparti behandler kunnskapssamfunnets nøkkelinstitusjoner, fortjener i alle fall ikke tidsepoken et så ambisiøst navn.
  • Statsråd Giske presenterer i virkeligheten et opplegg som kaster blår i øynene på studentene. Nedskjæringen i den normerte studietida skal føre til en innsparing som kommer igjen som stipend til studentene. Men den effektivitetsøkningen som nedskjæringen forutsetter, vil jo kreve en enorm økning i ressursene til universitetene som det ikke finnes noen signaler om. For hvis universitetene skal tilby strammere skoleopplegg for like mange studenter som i dag, må de ha flere universitetslærere, og for at lærerne fortsatt skal basere sin undervisning på forskning, må det tilføres betydelige forskningsmidler. Men med utsikter til at det blir universiteter i alle fylker og vel så det, vil forskningsmidlene i enda større grad enn nå bli spredt ut i små porsjoner, og forskningens rolle som fornyelseskraft vil dermed bli ytterligere svekket.
  • Arbeiderpartiet har ikke hatt noen universitetspolitikk etter at Gudmund Hernes gjennomførte sin egen utredning «Med viten og vilje». Den advarte både mot at høgskolene skulle få professorer, at de skulle ha doktorgradsprogrammer og at de skulle bli universiteter. Han ville at høyere utdanning skulle ha to alternative løp: profesjonsutdanning ved høgskolene og akademisk utdanning ved universitetene. Det var et godt system, som det ikke er kommet fram et eneste godt argument mot i prosessen fram mot gårsdagens nyordning. Vi syns statsråd Trond Giske skylder sine forgjengere en begrunnelse for at han kaster vrak på de tidligere standpunktene.
  • Giske får sikkert applaus fra studentene og fra høgskolene etter dette. Men studentene vil snart se at de er blitt lurt. De får nok kortere studietid, men neppe bedre undervisning, fordi pengene vil mangle. Og de høgskolene som har kjempet ivrigst for universitetsstatus, Stavanger og Kristiansand, våkner til et prestisjetomt universitetsbegrep. Det som framstilles som et løft for den høyere utdanning og forskning, er i virkeligheten et avviklingsprogram for en 200-årig akademisk tradisjon i Norge.