Unngå trøbbel på utenlandsferien

SKIEN (Dagbladet): 90 ferierende nordmenn må ha krisehjelp i utlandet hver eneste dag. 88 av dem blir syke, eller rammes av en ulykke, mens to personer daglig oppsøker de norske ambassadene for å få økonomisk hjelp. I tillegg havner flere nordmenn i klammeri med politiet rundt om i verden i løpet av året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv en liten urinveisinfeksjon kan føre til økonomisk ruin om du ikke er forsikret. I Calcutta ble en norsk turist presentert for en regning på 128243 kroner for et slikt sykehusopphold i fjor. Ytterligere 32000 ganger måtte norske forsikringsselskap hjelpe nordmenn med betaling av sykebehandling i utlandet i fjor. Til sammen lød regningen på 173 millioner kroner.

Totalt 79000 meldte fra om reiseskader i fjor, viser tall fra Norges Forsikringsforbund. Rundt en million nordmenn reiser årlig til utlandet på ferie.

- Reiseforsikring gjør det svært mye enklere hvis nordmenn blir syke eller kommer ut for en ulykke i utlandet, sier underdirektør Sjur Torgersen i konsulatseksjonen i Utenriksdepartementet.

Store mørketall

I tillegg til disse tallene blir trolig en rekke nordmenn syke uten å ha forsikring. Dette finnes det ikke tall for. Reiser du innenfor EØS-landene, skal du være sikret fri sykebehandling mot at Rikstrygdeverket betaler behandlingen - uten at du har egen forsikring. Men da er du prisgitt de lokale myndighetenes valg av sykehus og lege - uansett standard på institusjonen. Hvor mange nordmenn som har dratt nytte av slik behandling, har imidlertid ikke Rikstrygdeverket statistikk over.

Historien er klassisk: En norsk turist bruker mer penger på utenlandsferien enn han har. Plutselig er lommeboka tom, og hjemlengselen stor. Da begynner problemene.

- Norske utenriksstasjoner kan være behjelpelige med å overføre penger fra Norge, men vi gir ikke lån, sier underdirektør Sjur Torgersen.

UD gjør det helt klart at departementet ikke driver bank. Blir norske turister pengelense i utlandet, må de selv skaffe penger fra Norge. Turistene blir bedt om å søke hjelp hos familie, venner eller arbeidsgiver. Ambassadene eller konsulatene i utlandet vil hjelpe til med å få oversendt summene hjemmefra, men de stiller strenge krav. Dette gjelder enten du har brukt for mye penger, blitt bestjålet eller mistet pengene.

Yter ikke lån

- Alle muligheter må prøves, UD har ikke noe budsjett til å yte lån. Det er viktig å ha med seg nok penger, men det er også viktig å ha ekstra penger tilgjengelig i Norge om uhellet skulle være ute, sier Torgersen.

Ambassadene i de typiske ferielandene i Syden og i Thailand er de som har mest å gjøre med pengelense nordmenn. Til gjengjeld er det svært sjelden at nordmenn ber om hjelp ved den norske ambassaden i Canberra i Australia.

I fengsel

De fleste turister skikker seg vel, men det hender fra tid til annen at nordmenn blir arrestert og puttet i fengsel i utlandet. Da har du krav på hjelp fra UD, men bare til å besørge at du får rettmessig rettergang og besøk i fengslet. Hjelp går det også an å få til å betale for ekstra kost, men arrestanten må selv sørge for betalingen.

- Ha respekt for andre kulturer, du kan ikke alltid oppføre deg som i Norge. Reaksjonene kan i enkelte land være svært mye strengere enn hos oss, understreker Torgersen.

Et eksempel er de som blir tatt med noen få gram hasj i lomma. I Norge kan du slippe unna med en bot om du ikke har mer enn til eget forbruk. I enkelte land kan du risikere årelange fengselsstraffer.

Både sosiale holdninger og lovverket er fundamentalt forskjellig i mange land. Fengslene er ofte også svært lite fristende.

Det finnes historier hvor konsuler ved norske utenriksstasjoner har vist fram fengslet til nordmenn som har nektet å betale bøter. Det har ført til at vedkommende straks har hostet opp en gammel tante med penger i Norge. Enkelte ganger har det vært nok å vise fengslet fra utsiden.