Unngår kugalskap-epidemi

Opptil 150 000 mennesker kan være smittet av kugalskap i Storbritannia uten å være klar over det. Men Folkehelsa tror ingen nordmenn er blitt smittet under ferier til de britiske øyene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stadig mer tyder på at den dødelige sykdommen er og blir et britisk mareritt.

Foreløpig vet forskerne ytterst lite om den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJS). De viktigste spørsmålene står ubesvart, og selv om det jobbes med å finne en enkel måte å konstatere smitte, er diagnosemuligheten langt unna.

Epidemi

I Storbritannia varsler forskerne om en epidemi av sykdommen CJS, som i alle sine fire varianter har 100 prosent dødelig utgang.

Den offisielle britiske rapporten om kugalskap anslår at så mange som 150 000 personer kan være smittet uten å vite det.

Men overlege Hans Blystad ved Folkehelsa tror risikoen for at det finnes nordmenn blant de smittede, er minimal.

- Jeg er ikke bekymret over muligheten for at nordmenn er blitt smittet. Sannsynligheten er svært liten, men vi kan selvsagt ikke garantere noe. Jeg er derimot bekymret over situasjonen i England. Sykdommen har økt sakte siden det første tilfellet i 1995. Og alt tyder på at antall smittede vil øke i tida framover, sier Blystad til Dagbladet.no.

Creutzfeldt-Jakob sykdom har lang inkubasjonstid. Forskerne mener det i gjennomsnitt tar 12 år fra man er smittet til sykdommen slår ut. I ekstreme tilfeller antydes det at det kan ta hele 40 år før sykdomstegnene viser seg.

20 år siden

Ifølge den offisielle rapporten om kugalskap som ble lagt fram torsdag i forrige uke, var det størst sjanse for å bli utsatt for sykdommen på 70- og 80-tallet i Storbritannia.

Men årsaken til den menneskelige varianten av kugalskap er ennå ikke endelig bevist.

- Vi vet at det er en sammenheng mellom kugalskap og den nye varianten av menneskelig Creutzfeldt-Jakob sykdom. Vi er ikke helt sikre på om mennesker blir smittet gjennom å spise infisert kjøtt, eller om sykdommen blant storfe og mennesker bare stammer fra samme kilde. Men sannsynligheten for at sykdommen kan ramme mennesker som spiser infisert kjøtt, er stor, sier Blystad.

Hittil er det meldt om 85 tilfelller av den nye varianten av Creutzfeldt-Jakob sykdom i Storbritannia, og tre tilfeller ellers i Europa. Men de 88 syke personene synes ikke å ha noen umiddelbare likhetstrekk, ifølge Blystad. De fleste ofrene er unge, en av dem skal ha blitt smittet allerede da hun var fire år gammel. Dermed er det vanskelig for forskerne å anta om sjansen for å bli syk øker med mengdene infisert kjøtt du er utsatt for.

- Vi vet ikke hvor mye kjøtt som skal til, men vi regner med at det er snakk om visse mengder. Det er ting som tyder på at man må ha vært eksponert for smittestoffet over lengre tid. Det harmonerer også med at det er desidert flest briter som er blitt syke, mener Blystad.

Norge utenom

Han regner det som utelukket at noen kan ha blitt smittet i Norge.

Den mest sannsynlige årsaken til at kugalskap i det hele tatt oppsto, ligger nemlig i den britiske dyrefrr-industrien. Siden 1924 ble restavfall fra dyr brukt til frr. Restavfallet, deriblant hjerner og bein, ble malt opp til beinmel. På et punkt i prosessen ble beinmelet varmet opp og tilført desinfiserende middel. En gang på 70-tallet kuttet man ut akkurat denne delen av prosessen, noe som kan vise seg å ha vært kritisk.

- En annen teori er at en mutasjon hos en enkelt ku har smittet gjennom dyreftret, sier Blystad.

Eksport av både ftr og levende dyr fra Storbritannia ansees å være årsaken til tilfellene av kugalskap i andre europeiske land. Men Blystad mener vi kan være sikre på at Norge ikke er blant disse landene.

- Vi har en streng overvåkning av importerte dyr i Norge, og tar stikkprøver for å dokumentere eventuell smitte. Det eneste vi har opplevd så langt på norske dyr, er kattevarianten av kugalskap. En huskatt fra Bærum som ble syk i 1994 var sannsynligvis smittet gjennom importert dyreftr.

Siden britiske myndigheter innførte forbud mot å bruke beinmel i dyreftr, har forekomsten av kugalskap blant storfe falt. Det er heller ikke lenger lov å blande hjerne eller beinmarg fra storfe i menneskemat, på grunn av risikoen for smitte. Blystad sier at det dermed er minimal sjanse for å bli smittet av Creutzfeldt-Jakob sykdom i dag.

- Det er ingen grunn til å slutte å spise kjøtt, beroliger han.