Unngikk å kappe av leggen

Mens «Ekstrem forvandling» på TV gjør nesa mindre og puppene større, handler plastikkirurgi på sykehus om å redde liv og legeme. Bent Arvid Schultz berget foten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver uke legger en ny deltaker i TV-programmet «Ekstrem forvandling» seg under skalpellene til kirurgene på Akademikliniken i Stockholm. Større bryster. Fettsuging. Heving av øyelokk. Penere tenner. Rettere neser. Ønskelista er lang. «If it makes you happy, it can't be that bad,» synger den kvinnelige vokalisten i reklamen for programmet.

For trafikkskadde Bent Arvid Schultz fra Moss har ekstrem forvandling en helt annen betydning.

22. august i fjor skled motorsykkelen hans i oljesøl og veltet over i motsatt kjørefelt. Der kom det en bil. Bent Arvids venstre legg ble knust i sammenstøtet. Et amputasjonstilfelle, sa legene ved Ullevål universitetssykehus. Likevel klarte de å redde beinet.

- Dette er ekstrem forvandling. For meg betyr det alt å få beholde beinet. Det er helt utrolig at det går an, sier 39-åringen.

Ekstreme tilfeller

Avdelingsoverlege Sverre Harbo ved plastikkirurgisk avdeling på Ullevål universitetssykehus er lei av at plastikkirurgi ofte bare blir forbundet med større pupper og heving av øyelokk.

FAKTA

Plastikkirurgi

Begrepet plastikkirurgi har sin opprinnelse fra det greske ordet plastikos, som betyr å forme, å skape.

Det rekonstruktive elementet i plastikkirurgien er basalt. Målet er til enhver tid å gjenopprette normal anatomi og funksjon i de ulike kroppsavsnitt.

Faget er ganske ungt. Utviklingen akselererte på 1900-tallet. Skadene som soldatene i skyttergravene ble påført i 1. verdenskrig, og brannskadene som oppsto da brennende krigsfly styrtet i 2. verdenskrig, førte til at mange leger innen ulike kirurgiske spesialiteter konsentrerte seg om å utvikle nye metoder for å hjelpe de vansirete krigsofrene.

Den britisk øre-nese-hals-legen sir Harold Gillies ble en foregangsmann for den moderne plastikkirurgien.

Kilde: www.legeforeningen.no

- For oss er det ekstremt når en pasient klarer å gå igjen etter å ha fått leggen blåst i filler, sier Harbo.

Trafikkskadde og brannskadde. Barn med medfødte misdannelser. Personer som har fått komplikasjoner på grunn av dyptgripende ligge- og sittesår. Personer som er rammet av kjøttetende bakterier og trenger hudtransplantasjon. Kvinner som har mistet et bryst etter brystkreft.

Det er disse pasientene plastikkirurgene ved sykehusene hyppigst møter. Mange av dem er unge.

Noen er så kvestet at kirurgien handler om liv eller død.

Her består den ekstreme forvandlingen i å rekonstruere kroppsdeler etter skader, ulykker eller sykdom. Her handler det om å dekke til bein, muskler, sener og nerver med friskt vev og hud.

Livet forandret

Etter et tosifret antall operasjoner er leggen til Bent Arvid hel igjen. Et stort team av helsepersonell og kirurger har vært involvert i behandlingen.

Plastikkirurgene har transplantert en muskel fra magen, og dekket til med hud fra låret.

- Før hadde jeg sixpack. Nå har jeg five-pack, sier Bent og ler.

- Operasjonene har forandret livet mitt. Det er ikke som å forandre på leppene. Jeg blir litt irritert når folk legger seg under kniven for å fikse på den litt for store nesa eller de utstående ørene. Det blir patetisk for meg som har vært igjennom alt dette, sier Bent.

Ifølge Sverre Harbo, en av dem som utførte operasjonene på Bent Arvid, har det vært en komplisert prosess.

- Selv om vi også er opptatt av å få et så pent resultat som mulig, er hovedmålet vårt å gjenopprette eller forbedre en funksjon. Den virkelig ekstreme forvandlingen er den som skjer ved sykehusene, sier Harbo.

Bent Arvid kan snart kaste krykkene. Neste sommer vil han kjøre motorsykkel igjen.

FØR: Legene transplanterte hud fra låret til den skadde leggen til Bent Arvid Schultz.
ETTER: - Det betyr alt for meg at legene reddet beinet mitt. Dette er ekstrem forvandling, sier Bent Arvid Schultz (39). Snart kan han kaste krykkene.