Unnslapp galge, skyting og giftsprøyte

NEW YORK (Dagbladet ): I 1982 skulle dødsdømte Donald Paradis henges. I 1986 skulle han henrettes av en eksekusjonspelotong. I 1995 skulle han få giftsprøyta. Nå er han en fri mann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter 21 år i fengsel, hvorav 14 år på dødscelle, resulterte iherdig advokatarbeid gjennom 15 år i at Donald Paradis slipper ut av fengselet. Dødsdommen ble omgjort til livstidsdom i 1996. Advokatene William Mauk og Edwin Matthews beviste at Paradis var offer for elendig forsvarsarbeid, og frikjennelsen kom etter en rekke anker og en tilståelse fra en bekjent av Paradis.

Iherdig advokatarbeid har reddet livet hans tre ganger. I 1982 skulle han henges, men henrettelsen ble utsatt. Så skulle han skytes av en eksekusjonspelotong, men nok en gang ble henrettelsen utsatt. I 1995 innførte Idaho giftsprøyte som metode.

Slurvete advokater

- Det er en trist dag for rettferdigheten, sa Mauk da Paradis spaserte ut av retten i Coeur D'Alene i Idaho 10. april. Og da siktet han til de 21 årene Paradis har vært sperret inne.

Paradis føyer seg inn i den lange rekken av dødsdømte som er blitt frikjent i USA de siste årene. Årsakene er oftest slurvete advokatarbeid eller mangel på DNA-testing.

Paradis var ikke mors beste barn. Han tilhørte motorsykkelgjengen Gypsy Jokers og hjalp til da gjengen grov ned en 19-årig kvinne som vennen hans hadde kvalt. I alle år har han innrømmet at han ikke var hjemme da vennene drepte Kimberley Anne Palmer og hennes venn Scott Currier i Spokane i Washington. Paradis var ute for å stjele en motorsykkel.

Forlik

Under rettssaken var nøkkelspørsmålet om Palmer ble drept i Washington eller Idaho. Rettsmedisineren William Brady konkluderte med at drapet fant sted i Idaho hvor liket ble funnet. Notater som viste det motsatte, ble somlet bort under rettssaken og ikke funnet igjen før i midten av 90-åra.

En ankedomstol bestemte for en måned siden at Paradis måtte få ny rettssak eller frifinnes fordi notatene kunne gitt ham en annen dom enn den han fikk.

Resultatet ble et forlik hvor Paradis sa seg skyldig i å ha vært delaktig i mordet. Maksimumsstraffen for det er fem års fengsel.

- Det er dette jeg har forsøkt å si i 21 år, var Paradis{rsquo} kommentar. Nå skal han slå seg ned i Idaho med en kvinne han giftet seg med mens han satt inne.

Motstand

Saken kunne føyd seg inn i rekken av saker som styrker den voksende bevegelsen av amerikanere som begynner å stille spørsmål ved dødsstraff. Oklahoma-bomberen, Timothy McVeigh, som skal henrettes 16. mai, har derimot satt en midlertidig stopper for amerikanernes engasjement for småskurkers triste og ofte urettferdige vei inn i dødscellene.

Vil ha reformer

McVeigh ga hele USA sjokk da han 19. april 1995 sprengte en bombe i Oklahoma City som tok 168 menneskeliv. 19 av dem var små barn. Han er hvit, har hatt dyktige advokater og har mer eller mindre regissert sin egen henrettelse. Og mange ønsker å se ham dø.

Undersøkelser viser likevel at 80 prosent av amerikanerne vil ha reformer når det dreier seg om dødsstraff. 64 prosent vil at man skal utsette henrettelser hvis det er den minste tvil om skyld.