Unntatt offentlighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stadig flere dokumenter i sentralforvaltningen blir unntatt offentlighet, viser en oversikt Aftenposten trykket i går. At utviklingen går i feil retning er i seg selv urovekkende. Men at nesten 10 000 ønsker om innsyn ble avslått tyder på at det like mye er svikt i rutiner og usikkerhet om lovens rettigheter og muligheter i byråkratiet som ligger til grunn. Loven har som utgangspunkt at alle skal kunne få innsyn i offentlige dokumenter. Selvsagt er det en rekke unntak fra hovedbestemmelsen, av hensynet til intern saksbehandling, personvern, rikets sikkerhet og tungtveiende økonomiske hensyn som gjør avslag påkrevet. Men at det skal være nødvendig i nesten en fjerdedel av sakene, nekter vi å tro.

Snarere skyldes den høye andelen avslag overforsiktighet og makelighet. Eksperter på loven påpeker alltid prinsippet om «meroffentlighet» som svært mange instanser i forvaltningen unnlater å praktisere. Forvaltningen har plikt til å offentliggjøre opplysninger som det ikke er et reelt og saklig behov for å unnta. Det krever imidlertid en grundigere vurdering og sannsynligvis også mer arbeid for byråkratiet.

Samtidig avslører det høye antall avslag en urovekkende holdning til åpenhetsprinsippet. Derfor er det fortjenstfullt at journalister fra tid til annen lager oversikter og holder regnskap over departementenes dårlige praksis. Uten vedvarende bruk av de rettigheter loven gir og påpeking av kritikkverdig praksis vil innsynsmulighetene innsnevres ytterligere. Det er et lyspunkt at avslagsprosenten går ned i Justisdepartementet som tidligere var et av de mest lukkede departementene. Verre er det at hemmeligholdet øker i Fiskeri-, Finans- og Forsvarsdepartementet, samt i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Alle statsrådene bør engasjere seg for å få ned avslagsprosenten. Hemmelighold har aldri styrket demokratiet eller tilliten til regimet som nekter å gi innsyn.