Unnvikende helsetilsyn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Helsedirektør Anne Alviks reaksjon på Dagbladets avsløringer av statens kartlegging av mennesker som falt inn under etterkrigstidas åndssvakebegrep, styrker ikke akkurat tilliten til det organ som er satt til å overvåke den faglige standarden og at lover og regler blir fulgt i helsevesenet.
  • Alvik gjorde onsdag et stort poeng av at det såkalte Sentralregisteret ikke var noe raseregister. Torsdag trykte Dagbladet et utdrag av skjemaet legene skulle sende til Sentralregisteret. I skjemaet ble det spurt etter spesielle raseforhold i vedkommendes slekt, «lapp, kven, etc». Alvik presiserer at det ikke var snakk om et register, men om et kartotek. Hva er forskjellen på det? Og vet hun hvordan opplysningene i kartoteket ble brukt? Professor Kåre Berg, som siden 60-tallet har hatt ansvar for Sentralregisteret, nekter å svare på spørsmål fra Dagbladet.
  • Helsedirektør Anne Alvik sier hun ikke motsetter seg at det blir foretatt en gransking av Dagbladets opplysninger. Men hun tar ikke selv initiativ til gransking, og det skinner igjennom at hun ikke synes dette er noe poeng. Alvik er tydeligvis mest opptatt av å skape forståelse for at slik kartlegging av «åndssvake» var i tråd med datidas tankegang, at det ikke var brudd på noen lov, og at det skal ha vært kjent for Stortinget. Har hun rett i dette, er det desto større grunn til å komme til bunns i hvordan den norske staten på 50- og 60-tallet opptrådte overfor mennesker som ikke ble definert som friske eller fullverdige samfunnsmedlemmer.
  • Da Sentralregisteret var i aktivt bruk, var Helsedirektoratet den dominerende maktbastion i norsk helsevesen og helsepolitikk. Karl Evang var både helsedirektør og høyeste embetsmann for helsespørsmål i Sosialdepartementet. Arbeiderpartiet overlot utformingen av helsepolitikken til Evang. Statens helsetilsyn, som det tidligere Helsedirektoratet nå heter, har ikke lenger en slik posisjon. Men helsedirektøren har et ansvar for å rydde opp etter sine forgjengeres misgjerninger.