STØTTER KRAV OM RETTSPROSESS: Professor Janne Haaland Matlary reagerer på et emosjonelt språk i artikkelen til Egeland og Aguirre, men er enig i kravet om at de som har stått bak tortur, bør gjennom en rettsprosess. Foto: HENNING LILLEGÅRD
STØTTER KRAV OM RETTSPROSESS: Professor Janne Haaland Matlary reagerer på et emosjonelt språk i artikkelen til Egeland og Aguirre, men er enig i kravet om at de som har stått bak tortur, bør gjennom en rettsprosess. Foto: HENNING LILLEGÅRDVis mer

- Unødvendig følelsesladet

Professor Janne Haaland Matlary støtter kravet om en rettsprosess, men kritiserer Egeland og Aguirres artikkel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| — Jeg synes dette er en unødvendigt emosjonell artikkel hvor det sauses på med moralsk patos og indignasjon som substitutt for analyse og empiri, sier Janne Haaland Matlary til Dagbladet etter å ha lest Egeland og Aguirres artikkel i dagens avis.

- Hvorfor kan man ikke skrive saklig og nøktern når man er leder for et forskningsinstitutt?

- Visste ikke
NUPI-direktør Jan Egeland og direktør Mariano Aguirre ved Det norske fredsbyggingssenter, NOREF, skrev i gårsdagens Dagbladet om amerikanernes bruk av tortur under krigen mot terror. De skrev at de allierte europeiske landene tilsynelatende gjorde lite for å stanse «rettsløsheten for navnløse fanger som ble fraktet mellom hemmelige og kjente torturkamre». Nå krever de et rettsoppgjør der de som ga tillatelse til torturen stilles til ansvar i ettertid, og at også Bush-administrasjonen etterforskes.

Matlary, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, reagerer på flere formuleringer i teksten:

- Det er flere sterkt ledende utsagn, som: «Mens forsvarsløse fanger...... ble slått i hjel av amerikanske soldater på Bagram flybase i Kabul kjørte våre militære og sivile tjenestemenn i Afghanistan daglig forbi», hvilket insinuerer at nordmenn i tjeneste i Afghanistan var medskyldige. Dette er en absurd påstand, sier Matlary, som selv har en sønn som har tjenestegjort i Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Denne insinuasjonen utvides faktisk til oss alle sammen i den videre i påstanden om at «vi europeerne forble tause og lojale bidragsytere til «kampen mot terror» i Afghanistan», som om vi alle satt inne med fullstendig informasjon om hva som foregikk i Abu Graib eller i såkalte «rendition» flygninger. Det skal jeg i alle fall ha meg frabedt: Allmennheten fikk aldri konkret kunnskap om innholdet av disse flygningene, og Abu Graib ble først kjent da bildene gikk verden over. Å tilskrive europeerene et ansvar for ikke å ha visst om dette, er absurd. Men om Egeland visste om alt dette, hvor var så han på det tidspunkt?

- Vår krig
Matlary mener også at artikkelforfatterne konsekvent mistror at kampen mot terror er reell, ved å sette begrepene «kampen mot terror», «vår kamp» og «våre fiender» i gåseøyne.

- Strategisk terror er det fremste sikkerhetspolitiske problem vi har i dag, det har blant annet NATO konkludert med. Også norsk etterretning har publisert litt om de problemer som finnes her med hensyn til rekrutteringsforsøk til terrorisme i utlandet. Våre styrker i Afghanistan er nesten daglig i trefninger med motstandere som bruker terrormetoder som veibomber, kidnapping av sivile og henrettelse av disse, drap på jenter og kvinner, og stort sett de mest barbariske metoder man kan tenke seg. I forrige uke var det omfattende kamper i Bahgdis igjen. En norsk offiser ble nylig myrdet av en selvmordsbomber. Kampen mot global terrorisme er altså ikke USAs påfunn eller USAs problem, men i aller høyeste grad også vårt eget, sier hun.

Krigsrett
Matlary er enig med artikkelforfatterne i at torturen må rettsforfølges. Hun er imidlertid uenig i at amerikanernes militære tribunaler bør stenges, men mener derimot at det nettopp er her de ansvarlige kan stilles til ansvar.

— De brudd på Geneve-konvensjonene som er skjedd i Abu Graib og Guantanamo må selvsagt rettsforfølges, og dette er ingen politisk oppgave, men en rent juridisk, sier hun.

- Her har militære tribunaler en offisiell rolle — slik den militære straffelov har det hvis norske soldater begår overgrep. Det er det normale at militære tribunaler dømmer stridende, mens det sivile rettsapparat tar seg av sivile.

Amerikanske soldater er flere ganger dømt for drap på sivile i Irak, og Matlary mener dette viser hvor viktig Geneve-konvensjonene er i det amerikanske forsvar.

— Det er USAs styrke at de overgrep som har funnet sted, nå er kjent gjennom den kritiske og uavhengige amerikanske presse, og jeg er sikker på at det vil bli en videre etterforskning av hvem som gav mandat til dette. Det er derfor en stor forskjell på land hvor tortur og manglende rettstat er typisk, og et åpent demokrati som det amerikanske, avslutter hun.