Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Unødvendig seine lister

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre korte dager etter at statsminister Kjell Magne Bondevik uttrykte frykt for at så mange som 1000 nordmenn kunne være omkommet i Sørøst-Asia, er antall bekreftet omkomne og savnede bare en brøkdel av dette. Det dramatiske fallet i antall savnede er selvsagt gledelig. Men det reiser spørsmål ved norske myndigheters håndtering av informasjonen. Når listene likevel inneholder mange feil, hvorfor ventet man da så lenge? Hvem ga statsministeren grunnlag for å si det han sa fredag? Hva var kvaliteten på den informasjonen han bygde på?

Alle nordmenn har forstått at Utenriksdepartementet og politiet har stått overfor store vansker med å bringe en oversikt over hvem som er rammet. Ville det ikke da vært naturlig å gjennomføre en storstilt etterlysning på et langt tidligere tidspunkt? Vi var i går vitne til hvordan publikum og medier effektivt bidro til å korrigere listene og til å fjerne navn på personer som er trygt forvart. Burde ikke dette skjedd allerede få dager etter ulykken? Burde ikke publikum blitt invitert med i dette etterforskningsarbeidet med en gang? Var angsten for å gjøre feil, og dermed blottlegge svakheter i systemer og rutiner, større enn behovet for størst mulig klarhet raskest mulig?

Selv om tallet er langt lavere enn både statsminister og folk flest fryktet, utløser offentliggjøringen ny sorg, nye sjokk, ny fortvilelse hos mange som har vært uvitende eller levd i håpet. Men det er først nå, når vi vet hvem som er savnet og dermed rammet, vårt nasjonale og lokale apparat for omsorg og hjelp til ofre og pårørende blir satt i funksjon. Det er vel og bra at helseminister Ansgar Gabrielsen lover at alle helseforetak skal yte bistand til kommuneleger og andre lokale instanser der slikt behov oppstår. Det er vel og bra at skoler og lærere på generelt grunnlag ble forberedt på hvordan de skulle håndtere mulig tap av elever. Men hjelp kunne vært satt inn tidligere og på en bedre måte om myndighetene hadde hatt tillit til folk flest og benyttet seg av deres kunnskap, i tillegg til deres giverglede.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media