Unorsk å binde renta

Norske lånekunder har ingen tradisjon for å binde lånerenta. I Sparebanken NOR velger bare én av fire hundre kunder fastrente.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Økonomene i flere av landets banker råder nå kundene til å binde lånerenta. I løpet av det siste året er gapet mellom flytende og bundet rente halvert. I flere låneinstitusjoner er det nå mulig å ta opp fasterentelån over fem år som bare er prosentpoenget dyrere enn lån med flytende rente. Men kundene vegrer seg.

Én av fire hundre

I Sparebanken NOR har de hatt opptelling. Av et månedlig utlån i Oslo og Akershus på 600 millioner kroner, bindes bare renta på en og en halv av millionene.

Bare én av fire hundre kunder interesserer seg dermed for fastrente. De andre storbankene kan fortelle om liknende forhold.

Professor Jan Tore Klovland ved Norges handelshøyskole tror årsaken ligger i historien: vi har ingen tradisjon for rentebinding.

- Det er litt unorsk. Årsaken er nok bankenes sterke stilling her i landet. Ettersom bankene har finansiert sine innlån kortsiktig, har kortsiktige renter også blitt kundenes tenkemåte.

Dansker binder renta

I Danmark er rentebinding langt vanligere. Det kan ha sammenheng med at det har vært vanligere å ta opp lån i såkalte kredittforeninger. Disse foreningene skaffer pengene ved selv å ta opp langsiktige, rentebundne lån. Dermed er det naturlig å gi lånene den samme profilen overfor kundene.

- Hvert land har sine tradisjoner, og det er dessverre ikke typisk norsk å binde renta på boliglånet, sier professor Jan Tore Klovland.