Unyansert bistandsdebatt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bistand: Debatten om bistand er debatten der det komplekse blir forsøkt beskrevet med et enkelt ja eller nei. Begge deler er like riktig og like feil. Mer interessant er det å drøfte hva som er god bistand og hva som er dårlig bistand. Medienes oppslag blir lett en slags «død over nyansene».

I en kronikk i Dagbladet 14. mai skriver Rune Jansen Hagen og Jørn Rattsø at «bistandssamfunnet har som vanlig gått i skyttergravene». Svaret på om bistand er positivt eller negativt er ikke et enten eller, men at «det kommer an på»! Og det er «hva det kommer an på» vi burde bruke mest tid på å drøfte.

I NRKs Dagsnytt 18 den 12. mai, uttalte Norads direktør, Poul Engberg-Pedersen, at det er mer effektivt å arbeide gjennom frivillige organisasjoner enn gjennom FN dersom målet er styrking av sivilt samfunn, å nå ut til de aller fattigste eller å drive et effektivt og langsiktig utviklingsarbeid. Samtidig understreket han at FN kan ha viktige oppgaver på andre områder, for eksempel ved humanitære katastrofer eller i konfliktsituasjoner. De ulike kanalene bør få mindre støtte til det de er dårlige til og mer til det de er gode på.

Prosjekter i regi av frivillige organisasjoner klarer seg ofte med svært små summer penger. Beløpene som overføres gjennom stat-til-stat eller FN er ofte av en helt annen dimensjon. I tillegg virker noen ganger som om staten stiller mindre krav til «de store pengene», som går til stat-til-stat og FN, enn til «de små pengene» som går til prosjektene gjennom frivillige organisasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som også er et tankekors, er at de som bistanden til syvende og sist er til for, i altfor liten grad blir hørt når resultater og effekter skal evalueres. I all vesentlighet er det vi i nord som setter målene, bestemmer målestandarden og foretar målingene. Her er det rom for flytting av makt, slik at mottakerne av bistand får mer å si for målsetting, kvalitets- og effektivitetskrav og evaluering.

I den nevnte kronikken i Dagbladet står det at «Bistanden bør vernes mot politisk styring som skal gjøre politisk gevinst på bistandsinitiativ». Politisk styring kan lett utvanne andre og viktigere mål for bistanden. Erfaring tilsier at utvikling som vokser fram «fra innsida» er mest effektivt og gir best resultater.

Hva er realistiske mål for bistand? Er det fiksing av land? Er det å løfte et lands BNP? Det er grunn til å være edruelige når man vurderer hva man kan og ikke kan få til med bistand. Troen på bistandens betydning og potensial for å fikse andre land synes overdrevet. Bistandsforskeren Alf Morten Jerve sier ofte at bistand ikke er fiksing av land, men samarbeid. Det kan være nyttig å ha dette med i tankene når man skal vurdere effektene og resultatene av de ulike formene for bistand.