Urent farvann

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er vanskelig å sette kurs når det blåser fra alle himmelretninger. Gårsdagens valg har selvfølgelig avgjort hvem som skal styre kommuner og fylker de neste fire åra. Men velgerne har ikke pekt ut en retning for stortingsvalget om to år. De som trodde valget ville endre det politiske landskapet fundamentalt, tok feil. Arbeiderpartiet er fremdeles største parti. Senterpartiet avgikk ikke ved døden, og SVs framgang ble mindre enn forventet. Samtidig bygger det seg opp store problemer i den borgerlige leir. KrF gjorde bortimot et katastrofevalg, Høyre er svekket, mens Carl I. Hagen smiler fra øre til øre. I sum betyr dette at norsk politikk vil fortsette sin kurs i urent farvann.
  • For Jens Stoltenberg må valget være en umåtelig lettelse. Riktignok er resultatet et av de dårligste partiet har oppnådd i moderne tid, men den dalende kurven flater ut. Det sikrer Stoltenbergs lederskap. Men viktigere er at Ap ikke ble mindre enn SV, slik en del meningsmålinger kunne tyde på. Stoltenberg har ikke fått Kristin Halvorsen som storesøster. SVs valgresultat er bare marginalt bedre enn stortingsvalget i 2001. Det betyr at Stoltenberg framover kan regne SV inn i et framtidig regjeringsgrunnlag og fra en styrket posisjon.
  • Valgets tapere er Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og hele KrF. Mange vil nok peke på effekten av Medhaug-saken, men vi tror langt mer fundamentale problemer ligger bak. Partiets velgere liker ikke samlivet med Høyre. Mens Bondevik tidligere kunne profittere på saker som kontantstøtten og markeringer som Verdikommisjonen, synes KrF helt å mangle strategi og resultater i den nåværende regjeringen. Tilbakeslagene har blitt så mange at det er grunn til å stille spørsmål om når slitasjen blir for sterk og Bondevik kaster kortene.
  • Høyre har heller ingen grunn til å juble. I alle år har partiet manglet en strategi overfor Fremskrittspartiet. De har håpet at problemet ville gå vekk av seg selv. Men det er det motsatte som har skjedd. Jevnt og trutt har Frp vokst fram som et betydelig parti i norsk politikk, og er nå på størrelse med Høyre. Det er ingen tvil om at Carl I. Hagen er valgets vinner.
  • Det mest påfallende med Frp er hvordan partiet nærmest er en politisk mikrobe som eter seg inn i de andre partienes organismer. Frp tar velgere i hopetall fra Høyre i dette partiets sterkeste bastioner. Den samme effekten har vi også sett i byområder hvor Arbeiderpartiet tradisjonelt har hatt kontroll. Ja, Carl I. Hagen ser også ut til å kapre de velgerne i landkommunene som Bunads-Høyre en gang hadde inne, men ikke klarte å holde på.
  • Her ligger valgets viktigste lærdom. Fremskrittspartiet er et mangfoldig parti som appellerer til mange grupper i det norske samfunnet. Det kommer ikke til å forsvinne av seg selv. Frp må bekjempes direkte og i åpent landskap.