Urettferdighetens pris

NEW YORK (Dagbladet): Den vestafrikanske gateselgeren Amadou Diallo kom ruslende opp Wheeler Avenue i Bronx like før midnatt 4. februar i fjor. På vei inn i vestibylen hører han en bil bråstanse. Fire sivilkledde politifolk spretter ut med pistoler og roper, ifølge dem selv, at de er politifolk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Diallo bor ikke i byens beste strøk, har ikke spesiell tillit til hvite menn med pistol midt på natta og snur ryggen til. Så gjør han det fatale. Han famler i bukselomma og tar ut en gjenstand. Da fyrer politimennene av automatvåpnene sine. Diallo treffes av 19 av de 41 avfyrte skuddene. Han siger sammen i den knøttlille vestibylen som er gjennomhullet av kuler, og dør. Rullebladet hans var helt reint.

  • «Her er lommeboka mi, skyt meg,» skriker rasende svarte i New Yorks gater for tida. «Jeg er et menneske,» står det å lese på en enkel plakat som holdes av en alvorlig mann i voksen alder. Han er svart og taus. Bølgende, mørkeblå hav av politifolk er større enn antall demonstranter hver gang New Yorks fargerike befolkning vil si sin mening om dommen og går ut i gatene. Ingen godtar at politifolkenes skuddsalve var en tragisk misforståelse, slik borgermester Rudy Giuliani sier. Foreløpig har alt vært såkalt sivilisert og rolig tross over hundre arrestasjoner. New York er ikke satt i brann av raseopptøyer. Ikke denne gangen heller. New York er kjent for å beholde roen. Men det koker under overflaten.
  • Amadous mor, Kadiatou Diallo, satte fingeren på problemet da hun undret seg over at politifolkene overhodet hadde funnet sønnen hennes mistenkelig. Han sto utenfor døra si og pustet. Det skulle han aldri ha gjort. Ifølge politiet så han både opp og ned gata før han gikk inn. Nå kan dommen tolkes som tegn på kriminelle hensikter - hvis man er svart. Drapet på Diallo, den raske rettssaken og frigivelsen av de fire politimennene har satt fingeren på dype og bekymringsfulle rasemotsetninger i New York; på politiets arbeidsmetoder og på selve rettssystemet. Ifølge sosiologiprofessor Orlando Patterson ved Harvard er vestlige demokratiers tre fundamentale rettigheter satt til side i denne saken. Den ene er retten til å gjøre hva man vil så lenge man ikke skader andre mennesker. Den andre er at loven skal være lik for alle. Det tredje er at ingen, heller ikke myndighetene, har rett til å si hvordan en person skal handle så lenge det dreier seg om lovlig atferd. Denne siste retten er utrolig sterk i USA.
  • I New York har borgermester Rudy Giuliani og politisjef Howard Safir kuttet hjørnene på disse rettighetene i kampen mot kriminaliteten. Drap, vold og ran har sunket radikalt, men det har skjedd over hele USA takket være økonomiske oppgangstider og lav arbeidsløshet. Noe ære skal voldsbekjempelsens Knoll og Tott likevel ha, men Diallo-dommen kan ikke bli stående uten at det ryddes radikalt opp i New York-politiet. I årevis har svarte og andre mørkhudede i Harlem, Bronx og Brooklyn ydmykende blitt stoppet og kroppsvisitert midt på gata uten grunn. I 1998 ble 27061 personer behandlet på denne måten, mens bare 4647 ble arrestert. Unge, uerfarne og hvite politifolk i sivil sendes ut i minoritetenes områder med automatvåpen. De såkalte Street Crime Units har med seg fordommer, angst og brutalitet. Urettferdighetens pris er blitt for høy.
  • Bare Russland ligger foran USA i antall fengslede i forhold til folketallet, og USA er eneste vestlige land hvor man henretter dødsdømte på linje med Iran og Kina. Nå er både politi og rettssystem kraftig under lupen. Los Angeles-politiet er avslørt som pill råttent av korrupsjon og falske politivitner, og delstaten Illinois har stoppet alle henrettelser inntil man har funnet ut hvorfor så mange dødsdømte viser seg å være uskyldig dømt. Hudfargen i dødscellene er som regel svart.

Få timer før dommen falt i Diallo-saken offentliggjorde det amerikanske utenriksdepartementet sin årlige rapport om brudd på grunnleggende menneskerettigheter i blant annet Kina og Pakistan. Diallo-dommen viser at USA er blind på det ene øyet.