IKKE FORNØYD MED SYSTEMET:  Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel mener myndighetenes system for håndtering av nye kreftmedisiner er for dårlig. -  Dagens system er ikke noen god løsning for pasientene. Myndighetene har vingla for mye, og brukt for lang tid på sin håndtering av abiraterion og ipilimumab. Det har ført til frustrasjon og at folk har mistet tillit til systemet, sier Ryel til Dagbladet.
Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
IKKE FORNØYD MED SYSTEMET: Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel mener myndighetenes system for håndtering av nye kreftmedisiner er for dårlig. - Dagens system er ikke noen god løsning for pasientene. Myndighetene har vingla for mye, og brukt for lang tid på sin håndtering av abiraterion og ipilimumab. Det har ført til frustrasjon og at folk har mistet tillit til systemet, sier Ryel til Dagbladet. Foto: Siv Johanne Seglem / DagbladetVis mer

- Urimelig å si at medisinen er dyr og lite effektiv. Bare hver tredje cellegiftkur virker

Mener Helsedirektoratets kreftbegrunnelse slår sprekker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag arrangeres en demonstrasjon i Oslo for at den livsforlengende medisinen abirateron mot prostatakreft skal bli vedtatt som standardtilbud ved alle norske sykehus likevel.

Helsedirektoratet vedtok 7. mars å ikke anbefale medisinen. Helsedirektør Bjørn Guldvogs begrunnelse var at den var lite effektiv og for kostbar.

- Ødelegger eget argument Tidligere denne uka sa han imidlertid til Dagbladet at norske pasienter fortsatt kan få abirateron, fordi hvert enkelt lege kan søke individuelt om å få dekket behandling med medisinene for sine pasienter.

Dette utspillet mener Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel ødelegger Guldvogs eget argument om at medisinen er for kostbar.

- Det er ikke troverdig å si at man ikke kan bruke abiraterion på grunn av kostnadene, når han samtidig peker på at det kan  gis individuell refusjon. Hittil har 480 pasienter fått medisinen refundert, og da blir det jo nesten ingen forskjell i utgiftene som brukes på denne medisinen, enten det betales på den ene eller annen måte, sier Ryel til Dagbladet.

- Ulemper mer refusjons-ordningen Hun ønsker at ordningen med abirateron skal inn i nasjonale handlingsprogrammer for bruk av kreftmedisin, eller tilsvarende det helseminister Jonas Gahr Støre sørger for at skjer med kreftmedisinen ipilimumab mot føflekkreft.

Støre gikk denne uka gikk ut og sa at han vil starte et forskningsprosjekt som medfører at medisinen likevel vil bli gitt til pasienter - etter at helsedirektoratet først hadde sagt nei.

- Hadde abirateron vært i et handlingsprogram, måtte alle leger tenke over om dette er et medikament som kunne passe for deres pasient. Ordningen med refusjon er det mange ulemper ved, sier Ryel.

- Det avhenger av om pasienten er kjent med muligheten og ber om det, om legen har tid til å søke og ikke mener det er en omvei, om legen er kjent med systemet, og tror medikamentet kan ha effekt på sin pasient eller ikke. Systemet vi har nå resulterer i at en liten gruppe pasienter ikke får medisinen. Det fører til sosial ulikhet innen helse, legger hun til.

- En av tre bedre av cellegift Også helsedirektørens argument om at medikamentet ikke er effektivt nok, mener Ryel faller på sin egen urimelighet.

- At et medikament ikke er effektivt på alle pasienter er ikke eksepsjonelt. 20 - 30 prosent av alle legemidler har null effekt. Bare en av tre som får cellegift viser seg å ha effekt av den, sier hun.

Abirateron gir ifølge Helsedirektoratet omkring fire måneder forlenget levetid for de fleste av pasientene.

Ifølge Ryel er det en utfordring at man på forhånd ikke vet hvilke kreftmedikamenter som har effekt på pasientene.

- Vi har i dag ikke kunnskapen om hvilke medisiner som har effekt, og derfor er det slik at mange får medisin som senere viser seg å ikke virke på dem. I hele verden forskes det på det som heter personlig tilpasset kreftbehandling, som handler om å plukke ut i forkant de pasientene som kommer til å få effekt av behandlinga.

Ønsker et fond Kreftforeninga ønsker at det opprettes et fond for midlertidig finansiering av nye, lovende medisiner - i påvente av Helsedirektoratets behandling av slike saker.

- Vårt syn er at vi må finne ut hvordan vi skal håndtere framtidige nye medisiner bedre. Dagens system er ikke noen god løsning for pasientene. Myndighetene har vingla for mye, og brukt for lang tid på sin håndtering av abiraterion og ipilimumab. Det har ført til frustrasjon og at folk har mistet tillit til systemet, sier Ryel og fortsetter:

- Vi har jobba lenge for at det opprettes et nasjonalt fond, for å gjøre det mulig å ta dyre medisiner raskt i bruk, samtidig som man sjekker og kartlegger effekten av dem. Ut fra de resultatene man da finner må man beslutte om det skal bli standarttilbud i Norge.

HADDE EFFEKT: Dagbladet skrev torsdag denne uka om kreftsjuke Gregers Ottessen (62) som fikk den livsforlengende medisinen abirateron i to år. - Jeg er et levende bevis på at helsemyndighetene tar feil når de sier nei til denne medisinen, sa Ottesen til Dagbladet.
HADDE EFFEKT: Dagbladet skrev torsdag denne uka om kreftsjuke Gregers Ottessen (62) som fikk den livsforlengende medisinen abirateron i to år. - Jeg er et levende bevis på at helsemyndighetene tar feil når de sier nei til denne medisinen, sa Ottesen til Dagbladet. Vis mer