Urimelig luksuskritikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en pussig blanding av kommentar og reklame for «luksushybriden» Lexus gir Dagbladet tirsdag 26.05 full støtte til importørens påstand om at norsk avgiftspolitikk er tragisk. Dette kan ikke stå uimotsagt. Regjeringen har lagt om engangsavgiften i en miljøvennlig retning. Dette har bidratt til en nedgang i gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye biler på 10 prosent fra 2006 til 2008. I 2009 innførte vi fradrag i engangsavgiften på 500 kroner per gram CO2 under 120 g/km, mens biler med ekstra høye CO2-utslipp fikk økt avgift. Samlet sett er dette en kraftig stimulans til å kjøpe kjøretøy med ekstra lave utslipp. Engangsavgiften er basert på bilens CO2-utslipp, egenvekt og motoreffekt. Hybridbiler er særlig gunstig behandlet ved at effekten av den elektriske motoren ikke inngår i avgiftsgrunnlaget. Det gis i tillegg et sjablongfradrag på 10 prosent av bilens egenvekt. Dette, kombinert med lav CO2-komponent for kjøretøy med lave utslipp, gjør at hybridbiler får relativt lav avgift. Lexus og Dagbladet er misfornøyd med at Lexus’ sin «luksushybrid» kommer dårlig ut på grunn av bilens høye vekt og mange hestekrefter. Jeg har forståelse for at Lexus ønsker lavest mulig avgift på sine biler. Men biler med høy vekt – i dette tilfellet 2,7 tonn bruttovekt – store motorer, høy potensiell fart og større risiko for andre trafikanter får noe høyere avgift av sikkerhetsmessige årsaker. Norske bilavgifter er ikke tragiske slik Dagbladet og Lexus hevder. Den er miljøvennlig og framtidsrettet. Det som er tragisk er imidlertid at Dagbladet nærmest ukritisk videreformidler ulike kommersielle aktørers ønske om reduserte avgifter for sitt produkt.