Urinalet - Norges stolthet

Hvem erkjenner at vi har kastet 3,7 milliarder ut av vinduet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ingen hemmelighet at marmor blir gul og grønn ved sjøkanten. Dette visste alle. Likevel er det stor oppstandelse og overraskelse når marmoren i vår nye opera viser seg å bli pissgul etter kort tid.

Men la oss nå se på hva operaen egentlig står for, operaen blir bygget i vår hovedstad og således under et dekke av at dette er et nasjonalt anliggende. Det er det da slett ikke. Sannheten er at de færreste har noen som helst nytte av prosjektet. Ingen utenfor Oslo, og svært få i Oslo. Vi snakker om 0.2% av befolkningen. Det kan dermed synes vanskelig å forsvare at flere milliarder blir brukt på dette vanvittige prosjektet, vi har likevel brukt milliarder på denne galskapen.

En opera bygget av polakker, betalt for av norske oljepenger, og fylt med tyske talenter.

Er dette noe oslofolk synes de kan være stolte av? Neppe. Skal ingen snart erkjenne at vi har kastet 3,7 milliarder kroner ut av vinduet?

For noen år siden var det mye snakk om eldremilliarden, det vil si at alle pensjonistene i Norge fikk en milliard ekstra på deling – dette var det bare så vidt at politikerne så nødt til å ta seg råd til, under tvil og med store bekymringer. Den ene milliarden de eldre fikk blekner jo i forhold til den fire ganger så dyre operaen.

I tillegg må hver eneste billett subsidieres med 1000 kroner for at det skal kunne være forestillinger der, forestillinger som utelukkende vil bli besøkt av et fåtall.

Dette er rett og slett noe piss, hele operaen og prosessen bak byggingen av den er noe enda større piss, og jeg er glad for å være den første som døper operaen: Urinalet – Norges stolthet!