- Jeg har ambisjoner om å bli en av Norges ledende klima- og miljøpolitikere. Det er et stort mål for oss å erobre flere miljøvelgere, sier SV-lederen til Dagbladet idet landsmøtet på Gardermoen avsluttes.

- Som jeg sa i talen min på fredag, en grønn new deal er vårt nye store politiske prosjekt. Det har jeg tenkt til å ta et stort ansvar for å drive igjennom selv, fortsetter han.
Det er gått et snaut døgn siden den svært jevne nestlederduellen ble avgjort i favør av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, som særlig har markert seg innen nærings- og distriktspolitikk.
Tidligere Zero-topp Kari Elisabeth Kaski måtte se seg slått med stemmetallet 100 mot 108.
Skuffet og urolig
Etter avstemmingen var det en skuffet Kaski som snakket med Dagbladet.
- Jeg er skuffet over at vi fortsatt ikke har et flertall av kvinner i ledelsen. Jeg skulle veldig gjerne ha sett at vi hadde en tydelig miljøpolitiker i ledelsen, sier hun.

- Det hviler et ansvar på dagens partiledelse nå om å holde klimasaken høyt. Det er et klimaopprør på gang, fortsetter Kaski.
- Er du redd for at SVs profil som miljøparti blir mindre tydelig framover?
- Vi må ikke ta den for gitt. Det er så viktig at vi har en politiker i ledelsen som prioriterer klimakampen.
Kvinnekamp
Mange av Kaskis støttespillere på landsmøtet frykter at det blir vanskeligere for partiet å markere seg tydelig innenfor klimapolitikken uten henne i ledelsen. At landsmøtet valgte en mann framfor en kvinne provoserte også enkelte.

Her er SVs nye grønne deal
I sin støttetale til Kaski foran nestledervalget lørdag kveld sa partiveteran Karin Andersen klart ifra om at «feministpartiet» SV velger kvinnen når det står mellom to jevne kandidater.
- Slik gikk det ikke. Det er jeg lei meg for, sa Andersen til Dagbladet i etterkant. Hun la til at hun også ønsket «en som virkelig kan klima godt» inn i ledelsen.
- Nå hviler det et veldig tungt ansvar på Fylkesnes. Det tror jeg han tar, sa hun.
Lover å ta ansvar
Lysbakken understreker at Kari Kaski vil være en sentral del av SV-toppen også framover, i kraft av sin rolle som parlamentarisk nestleder og finanspolitisk talsperson.

Får ikke lov til å kaste ut medlemmer
- I tillegg ble det valgt inn sterke miljøfolk i ledelsen, sier SV-lederen og viser til at Naturvernforbundets tidligere leder Lars Haltbrekken er inne i sentralstyret.
- Kan din iver etter å breie ut partiet gå på bekostning av eierskapet til viktige profilsaker som feminisme og klimapolitikk?
- Jeg mener disse tingene kan forenes. Ved å forene de viktigste utfordringene i vår tid, klimakrisen og voksende ulikhet, kan vi også breie oss ut. Veldig mye av det vi har diskutert innen næringspolitikk, distriktspolitikk og arbeidsliv tar utgangspunkt i ulikhet og klima. Vårt politiske prosjekt handler om å forene disse to sakene, sier han.
Strategi
Det er sju år siden Audun Lysbakken ble SVs leder. I forrige Ipsos-måling for Dagbladet oppnådde partiet 7 prosent, vesentlig bedre enn valgresultatet i 2013, men langt unna rekordresultatet fra 2001 på 12,5 prosent.

Distrikt trumfet kvinnekortet
Medlemstallet stiger og bikker snart 15 000 og strategien til Lysbakken har vært den samme hele tiden: Å breie ut partiet, som han kaller det.
- SV skal være et sosialistisk folkeparti som appellerer til langt flere enn i dag. Da må vi engasjere oss på flere felter enn vi gjør i dag. Vi skal ta nye grep innen helse og omsorg og finne nye løsninger for nærings- og arbeidslivet, sa Lysbakken til NTB da han lanserte sitt lederkandidatur tilbake i 2011.
Han snakker fortsatt om det samme.

- Jeg var rasist. Unnskyld
- Hvis vi skal bli store, så må vi både klare å mobilisere velgerne som tradisjonelt har sympatisert med oss og samtidig nå ut til flere. Derfor har jeg lenge vært opptatt av å bygge sterke bånd til fagbevegelsen, treffe arbeidervelgere og kystfiskere, sier han.
SVs landsmøtevedtak
* Pause i vindkraftutbygging til den nasjonale rammen for vindkraft er på plass.
* Utsette konsesjonsbehandling av vindkraftutbygging i samiske områder fram til Samerettsutvalg II er behandlet i Stortinget.
* Det skal innføres krav om at to tredeler av vindkraftverk skal eies av det offentlige.
* Foreslår grønn folkebonus som skal sikre at inntekter fra miljøavgifter som CO2- og rushtidsavgift gis tilbake til befolkningen.
* Vil ikke la voldelige høyreekstreme organisasjoner markere seg i det offentlige rom.
* Vurderer et lovforbud basert på FNs rasediskrimineringskomités anbefaling dersom nazistiske organisasjoner involvert i organisert voldsbruk ikke rammes av eksisterende lovverk.
* Reversere regjeringens kutt i arbeidsavklaringspenger (AAP)
* Gratis skolefritidsordning over hele landet
* Heldagsskole med en praktisk og variert skoledag med fysisk aktivitet, skolelekser og mat
* Utvide det offentlige tannhelsetilbudet. På sikt skal ingen betale mer enn 2.500 kroner i året i tannlegeutgifter.
* Fullt skattefradrag for fagforeningskontingent.
* Sekstimersdag med full lønnskompensasjon.
* Tiltak mot forbrukslån. Vil regulere bransjen strengere ved å innføre rentetak og forby aggressiv markedsføring. Vil gjennomgå inkassobransjen og regulere satsene.
* Skatteskifte med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på eiendom.
* Erstatte EØS-avtalen med en handels- og samarbeidsavtale med EU.
* Ti næringsbud for klimautfordringer. Blant annet: Gjøre Norge forurensningsfritt i 2050. Gi fagutdanninger større plass i videregående skole. Senke skatt på arbeid, øke den på formue, arv, eiendom, forurensning og ikke-fornybart.
* Jernbane nord for Bodø må få plass i neste Nasjonal Transportplan
(Kilde: NTB)