Urokråka som utfordrer Bush

NEW HAMPSHIRE(Dagbladet): Legg merke til navnet John McCain. Arizona-senatoren og krigshelten fra Vietnam er blitt en farlig utfordrer for presidentkandidat George W. Bush. Dagbladet fikk nærkontakt med den republikanske urokråka i valgbussen hans, Straight Talk Express.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi krysset delstaten New Hampshire og snakket blant annet om den fantastiske norske byen Bodø.

- Det var like før jul i slutten av 70-åra. Det var mørkt midt på dagen, masse snø og utrolig vakkert. Folk kjørte bil og spaserte mellom meterhøye brøytekanter. Utrolig. Jeg må tilbake til Bodø, sier John McCain og lurer spøkefullt på om Dagbladet kan skaffe ham noen stemmer i Minnesota.

Den 63 år gamle republikanske senatoren er mannen som har muligheten til fravriste George W. Bush, sønn av eks-president George Bush, tittelen som det republikanske partiets offisielle president-kandidat.

McCain vinner stadig flere tilhengere fordi han framstår som en ærlig mann som gir blaffen i meningsmålinger. Det kan muligens føre ham helt til Det hvite hus etter presidentvalget høsten 2000.

Dollar-politikk

Kongstanken hans er å fjerne såkalt «soft money» fra valgkampen. Det er store ukontrollerte pengesummer som gis av fagforeninger og store private selskaper til partiene. Dette kan kanaliseres videre til presidentkandidatene uten begrensningene som knyttes til såkalt «hard money», penger direkte til kandidaten.

- Hvis penger er ytringsfrihet, betyr det at pengemakta sitter på første rad med megafoner, mens folket sitter bakerst og hvisker, sier McCain, som kaller seg en stolt konservativ republikaner.

- Etter 17 år i Kongressen vet jeg at penger korrumperer. Og du skal vite at det slett ikke var Monica Lewinsky som er president Clintons store skandale. Skandalen er måten Al Gore og han samlet inn penger til valgkampen sin i 1996. Kinesiske kjempesummer strømmet inn, sier han.

Tatt på senga

- Du vil gjenopprette respekten for det amerikanske demokratiet hjemme, men hvordan vil du vise resten av verden hvordan verdens mektigste mann skal være?

- Jeg vil ha en såkalt pro-aktiv utenrikspolitikk. Det betyr at USA må handle tidlig i en prosess. Clinton-administrasjonen blir alltid tatt på senga. De overraskes av at Pakistan tester kjernefysisk våpen og at Nord-Korea sender raketter over Japan. I Kosovo måtte vi vinne, fordi vi ble blandet inn i krigen. Det hadde ikke vært nødvendig.

- Hvordan kunne NATO-medlemmet USA ikke bli blandet inn?

- Ved å ikke stemme for Rambouillet-avtalen. Det var ikke mulig for Milosevic å gå med på den avtalen. Vi skulle ha tatt ham fatt i Dayton. Der skulle vi ha gitt klar beskjed og sagt: Vi har ikke bare et problem i Bosnia, Slobodan. Vi har også et problem i Kosovo. Tito ga Kosovo sjølstyre, og det må de få tilbake. Det var i Dayton vi hadde muligheten, sier McCain.

Mistet ansikt

- Hvorfor stemte du ned prøvestansavtalen i høst?

- Fordi hele prosessen var feil. Det er ikke avtalen det er noe galt med, men en president som ringer kongressen ti minutter før avstemning tror ikke på sin egen sak. Kongressen og administrasjonen trengte en skikkelig debatt, og vi trengte å utsette avstemningen. Nedstemmingen skadet USAs presisje i hele verden. Det betyr selvsagt ikke at Saddam Hussein sier «OK, folkens. Nå setter vi igang produksjonen av kjernefysisk våpen».

McCain er fritt-talende, men konservativ politiker med Ronald Reagan og Barry Goldwater som sterke forbilder. Han er mot abort, vil senke skattene, men vil først og fremst reformere alt fra utdanning til militærvesen. Dessuten har han et temperament som i ungdomsårene skaffet ham tilnavnet McNasty eller John Wayne McCain.

Han blir ofte angrepet for sitt temperament, og noen stiller spørsmål om han vil være farlig ved atomknappen. Han svarer med ironi. Og ved la pressen komme veldig nær uten å sensurere samtalene. Så når vi spør hvordan energibunten McCain klarer å holde koken svarer han kjapt:- Jeg knuser stoler og banker kjerringa.

SPØKER MED PRESSEN: Det hersker en gemyttelig tone i valgkampbussen til John McCain.