Urokråka

Med rød skjorte og balltre i hånda har Latin-Amerikas største politiske urokråke vunnet en seier som ga gjenlyd i fattigbeltet rundt Caracas. I seks nye år, kanskje flere, kan han fortsette å erte USA, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hugo Chavez har greid det igjen. Han har vunnet en overlegen seier i valget søndag og får nå seks nye år som Venezuelas president, valgt for tredje gang. Og det kan bli flere, for nå vil han omskrive grunnloven og gjøre det mulig for sittende president å søke gjenvalg ubegrenset antall ganger.

Demokratisk sett skulle ikke dette gi grunn til uro. I parlamentariske regimer kan en statsminister sitte så lenge et folkevalgt flertall tillater. Men i Amerika, med unntak av Canada og noen småstater, har parlamentarismen aldri slått rot. Enkelte sterke presidenter - såkalte caudillos og caciques - misbrukte statens makt til å sikre seg evig gjenvalg gjennom stemmekjøp, valgfusk og korrupsjon. Derfor har republikkene satt grenser for hvor mange ganger presidenten kan stille til gjenvalg.

CHAVEZ AKTER åpenbart å sette et varig preg på Venezuela, men det er ennå nokså uklart hvor hans «bolivarianske revolusjon» skal føre hen, utover å dele ut litt av oljeinntektene gjennom sosial støtte til de fattige. Ettersom opposisjonen ikke deltok i parlamentsvalget i desember, har Chavez og Bevegelsen V. Republikk (MVR) reint flertall i Nasjonalforsamlinga og kan derfor omskrive grunnloven uten motstand. Men «dette er ikke noe diktatur», forsikrer presidenten, så endringene skal avgjøres i folkeavstemning. Men den vinner nok også Chavez, som nå har vunnet 12 valg og folkeavstemninger over den hjelpeløse opposisjonen på rad.

I fattigbeltet rundt hovedstaden Caracas feiret man seieren med en kjempefest, større enn nyttårsfesten, meldtes det i går. Det har Chavez sine mest ihuga tilhengere, som nærmest forguder ham og er villige til å ofre sine liv for ham, noe de var på vei til å gjøre hin 12. april 2002 da opposisjonelle sivile og militære, med støtte fra USA, forsøkte seg på statskupp. For de fattige er Chavez den første presidenten som har gitt dem en andel i oljeinntektene gjennom gratis legehjelp og utdeling av mat.

VENEZUELA er verdens femte største oljeeksportør og den fjerde største leverandøren til USA, så Chavez har råd til å være gavmild. Men milde gaver skaper ikke utvikling, og så lenge som Chavez nå skal styre, må snart «revolusjonen» bære mer varige frukter. Han ligger langt bak sine løfter i boligbygging. Den endemiske korrupsjonen har han ikke klart å knekke. Og velgerne føler seg utrygge i gatene, der forbryterbandene herjer. Framfor alt må han skape varige arbeidsplasser.

Motstanderen i valget, sosialdemokraten Manuel Rosales, gikk tidlig ut og godtok nederlaget. Venezuela unngikk dermed det verst tenkelige scenariet, et uavgjort eller omstridt utfall som kunne ende i gatekamper i et land hvor skytevåpen florerer. Med Chavez gjenvalgt har ikke opposisjonen lenger et formål å samles om. Spørsmålet er om Rosales kan holde sammen de sprikende partiene og skape et felles politisk grunnlag.

IMENS FORTSETTER nok Chavez i kjent stil, i rød skjorte og med balltre i hånda, å fly rundt som urokråke og erte USA. Da han talte til FNs Generalforsamling i september, la han sin ferdigskrevne tale til side og skjøt fra hofta mot president George W. Bush:

-  Da jeg kom opp der foran alle folka der, så hadde jeg ikke engang tenkt på å kalle den mannen for djevelen, det kom plutselig bare ut. Det jeg sa var: «Presidenten i USA var her i går. Det lukter fremdeles svovel her!»

Dette er jo fargerikt, men kanskje ikke diplomatisk håndverk av beste merke. Chavez er ikke bare brysom for USA og dets meningsfeller i Latin-Amerika. Han er også brysom og uberegnelig for venstresidas ledere, som president Luiz Inacio «Lula» da Silva i Brasil og Michelle Bachelet i Chile. Alle de luftige planene hans for å samle Latin-Amerika har hittil vært luftslott. Sammen med Evo Morales i Bolivia og nå Rafael Correa i Ecuador, samt Cuba, har han skapt en nasjonalistisk venstrefront. Men uten de store - Brasil, Chile og Argentina - på laget blir det mest store ord og mindre handling.

NÅ DRAR HAN på statsbesøk til Lula i Brasil. I et strategisk samarbeid med de store kunne Venezuelas oljerikdom inngå som et viktig ledd. Men så lenge Chavez fortrekker å spille enfant terrible , foretrekker Lula å holde ham på armlengdes avstand.

Uansett: Det er ikke lett å bli kvitt Hugo Chavez.