NYTT FUNN: Gassene som er målt på Zeppelinstasjonen på Svalbard har ikke blitt funnet i miljøet før, og ser ut til å komme langveis fra. Foto: Ove Hermansen/NILU
NYTT FUNN: Gassene som er målt på Zeppelinstasjonen på Svalbard har ikke blitt funnet i miljøet før, og ser ut til å komme langveis fra. Foto: Ove Hermansen/NILUVis mer

Klimakrisa:

Urovekkende gassfunn: Potensielt tusen ganger høyere effekt enn CO₂

Fem nye gasser, antakelig «ekstremt hissige» klimagasser, har blitt påvist på Svalbard.

På Zeppelinstasjonen på Svalbard har Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjort et nytt funn som beskrives som urovekkende. Fem «nye» gasser er påvist i luftprøver gjort i forbindelse med Miljødirektoratets screeningprogram for nye miljøgifter. Dette kommer fram i en ny rapport som Dagbladet har fått tilgang på.

DIREKTØR: Ellen Hambro ved Miljødirektoratet.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
DIREKTØR: Ellen Hambro ved Miljødirektoratet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Disse nye gassene er fluorholdige og antas å være nye klimagasser, altså gasser som bidrar til oppvarming av klimasystemet.

Ifølge NILU kan konsentrasjonen av de nyoppdagede gassene være enda høyere enn det måleresultatene viser.

Disse gassene kan ha en potensiell global oppvarmingseffekt som er flere tusen ganger høyere enn klimagassen CO₂.

SELGER FRISK LUFT: Mangemillionær og entreprenør Chen Guangbiao ønsker å gjøre folk bevisste på den farlige forurensningen i Beijing, som har tåkelagt byen. Han selger frisk luft på boks. Video: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Betydelige utslipp

- Det er svært alvorlig at det ble målt så store mengder av gasser som vi ikke hadde regnet med å finne i miljøet. Det tyder på at utslippene må være betydelige, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Gassene som er funnet på Svalbard er svært persistente, det vil si at de brytes ned svært langsomt i naturen. Dessuten har de egenskaper som tilsier at de blir værende i atmosfæren i lang tid og transporteres over store avstander.

- Det er åpenbart at vi trenger mer kunnskap om disse gassene, hva de brukes til, hvor mye som brukes og hvor utslippene kommer fra, sier Ellen Hambro.

Foreløpig har ikke forskerne nok kunnskap om bruk og utslipp av stoffene til å kunne forklare funnene. Er disse gassene det forskerne tror de er, vil de kunne bidra til den globale oppvarmingen.

- Sjeldent funn

Screeningprogrammet innebærer at Miljødirektoratet hvert år lager en liste over stoffer de vil se om de finner i naturen, som regel med fokus på miljøgifter.

- Så gjør vi et slags øyeblikksbilde på en lokasjon, og i år gjorde vi det på Zeppelinstasjonen på Svalbard. Så tar NILU mange prøver og ser om de finner disse stoffene. Dette er stikkprøver som gir et øyeblikksbilde, forklarer Alice Gaustad, sjefingeniør i Miljødirektoratet, til Dagbladet.

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) er en arbeidsgruppe under Arktisk Råd der Norge er aktiv deltaker. I 2017 listet AMAP opp flere stoffer som mistenkes for å være skadelige for det arktiske miljøet. Dette var bakgrunnen for de målingene som ble satt i gang for disse stoffene ved målestasjonen i Ny Ålesund.

Funnet av de muligens nye klimagassene kom overraskende på forskerne. De hadde ikke forventet å finne dem engang.

- Det er et sjeldent funn. Vi hadde ikke regnet med å finne disse gassene. Disse har ikke tidligere vært påvist i miljøet.

Skal undersøkes og overvåkes

Det er ikke verifisert, men gassene kobles foreløpig til bruk av kjøle- og rensevæske i elektronisk industri og som løsemidler i kjemisk industri. Det kan finnes andre kilder også, men det vet ikke Miljødirektoratet mer om ennå, forteller Gaustad.

- Grunnen til at denne typen gasser bekymrer oss er komposisjonen, altså hvordan de er bygd opp. De ser ut til å være klimagasser. Dette må vi få verifisert, men de likner komposisjonen på andre menneskelagde klimagasser.

Screeningundersøkelsene gjøres for å skaffe mer kunnskap om forekomsten av lite kartlagte og nye miljøskadelige stoffer i norsk miljø. Når disse stoffene er funnet i miljøet, kan de inkluderes i overvåkningsprogrammer.

- Nå kommer vi til å få NILU til å søke systematisk etter dette stoffet, altså overvåke det på overvåkningsstasjonen. Overvåkning høres kanskje veldig kjedelig ut for mange, men det er veldig viktig, understreker Gaustad.

Ekstremt hissige

- De nye funnene, og nye fluorgasser har nådd Arktis, er urovekkende - i alle fall i et klimaperspektiv. Det viser at gassene kan transporteres over lange strekninger, og at de har en viss levetid i atmosfæren, sier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, til Dagbladet.

Han forklarer at det hovedsakelig er fire ulike typer klimagasser: Karbondioksid, metan, lystgass og ulike typer fluorforbindelser. Det som er spesielt med fluorforbindelsene, er at de er ekstremt hissige drivhusgasser.

DIREKTØR: Tore Furevik ved Bjerknessenteret. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
DIREKTØR: Tore Furevik ved Bjerknessenteret. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Vis mer

- De er veldig kraftige klimagasser, men det finnes heldigvis lite av de i atmosfæren. Det er en million ganger mer karbondioksid enn fluorgasser i atmosfæren, sier Furevik.

Men til tross for det, står disse fluorgassene for tre prosent av den totale drivhuseffekten. Det viser hvor kraftige de er.

- Fordelen med disse gassene er at de har en relativt kort levetid i atmosfæren, i motsetning til CO₂ som vil være i atmosfæren i mange hundre år, sier Furevik.

Så hvis man klarer å kutte ut fluorgassene eller å redusere bruken av disse, vil man raskt få en reduksjon i atmosfæren og altså redusert drivhuseffekt.

Kunstig framstilt

- Mange av disse fluorgassene er kunstig framstilt, og de er kommet som følge av at de såkalte KFK-gassene er kuttet ut, forteller Furevik.

KFK-11 er en gass som ble brukt som kjølegass i aircondition og kjøleskap, drivgass i spraybokser, og til skumisolasjon i bygninger. På 80-tallet fant man ut at KFK-gassene er skadelig for ozonlaget. Dermed ble Montrealprotokollen vedtatt, og gassene ble bannlyst. Så godt som alle land har sluttet seg til denne protokollen.

- Da de forsvant, dukket det opp en rekke erstatningsgasser. De er bedre for ozonlaget, men i et klimaperspektiv er de verre. Det bør forskes på å finne erstatninger som er mindre klimaødeleggende.

I likhet med Gaustad, understreker også Furevik viktigheten av å overvåke gassene i atmosfæren. Han forteller at ved hjelp av målinger fra mange steder på kloden og meteorologiske modeller, kan man regne seg tilbake i tid og beregne hvor gassene kommer fra.

- Det som er spesielt i de norske målingene, er at de er gjort i et arktisk miljø, altså rundt Tromsø og på Svalbard. Spesielt på Svalbard burde det være veldig ren luft, men dette viser at disse klimagassene, på samme måte som andre partikler og forurensning, er i stand til å reise langt.

  • Hør Dagbladets ferske klimapodkast her: