Uryddig kritikk av studie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

U-hjelp: Professor Anders Breidlid kommer i Dagbladet (23. juli) med sterke utfall mot vår pilotstudie «Creating Value(s)? Norwegian Aquaculture and Hydropower Investments in Chile». Professoren bruker studien som knagg for å si noe han tydeligvis allikevel hadde på hjertet. Ikke noe galt i det. Men det ville vært lettere å svare kritikken om han hadde referert pilotstudiens faktiske innhold på en mer nyansert måte.

Slik han presenterer det, framstår det som om studien er et ensidig angrep på urfolks rettigheter. Det stemmer naturligvis ikke. Breidlid stirrer enøyd på Mapuche-indianernes forhold til forfedrene som den eneste faktoren, mens mangelen på elektrisitet, som rammer millioner, ikke nevnes, ei heller at vannkraft er et miljøvennlig alternativ til å generere denne kraften. Hans påstand om at rapporten argumenterer for å overkjøre Mapuche-indianerne er direkte misvisende. Rapporten gjør ikke noe forsøk på å vurdere disse hensyn opp imot hverandre, den bare påviser at spørsmålet har flere dimensjoner enn hva som kom fram i det norske mediebildet.

Hva rapporten viser til er et viktig poeng. I tankegangen omkring bedrifters samfunnsansvar er en viktig antagelse at de selskapene som viser samfunnsansvar vil bli hedret for dette på andre arenaer. Det forutsetter at mediene og de ikke-statlige organisasjonene fungerer som en rettferdig dommer i så måte. Pilotstudien stiller spørsmål ved om dette er tilfelle. Også selskaper som investerer mye i HSR-aktiviteter løper en stor omdømmerisiko. Grunnene til dette er mange og sammensatte. Kun mer inngående forskning vil kunne gi et klarere bilde av dette.

En mulig forklaring er at det i Norge er vanlig at aktivister tar rollen som nyhetsbærere når det gjelder utviklingsland. Episoden understreker nok en gang at det trengs en analyse av samspillet mellom sosiale strukturer, makt, ideologi og ressurser. Dette er en lekse vi ennå ikke har lært: Se nærmere på mål, samkvem, kompetanse og ressursbruk når den norske stat griper inn i andre lands indre prosesser.