JAGERFLY: USA ber Norge vurdere om de kan bidra meg jagerfly, spesialstyrker, logstikkstøtte, minerydding eller medisinsk kapasitet i kampen mot IS. Her et norsk F-16 fly på Kreta i 2011. Foto: Lars Magne Hovtun / Forsvaret
JAGERFLY: USA ber Norge vurdere om de kan bidra meg jagerfly, spesialstyrker, logstikkstøtte, minerydding eller medisinsk kapasitet i kampen mot IS. Her et norsk F-16 fly på Kreta i 2011. Foto: Lars Magne Hovtun / ForsvaretVis mer

USA ber Norge bidra med jagerfly og spesialstyrker i kampen mot IS

Opplyser forsvarsministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA ber norske myndigheter vurdere om de kan bidra med jagerfly, spesialstyrker, logistikkstøtte, minerydding eller medisinsk kapasitet i kampen mot IS, bekrefter forsvarsministeren.

- Henvendelsen vi har fått, er en forespørsel om mer av det vi alt gjør i dag i Irak, nemlig opplæring og trening av irakiske sikkerhetsstyrker, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

- Det er også spørsmål om å bidra med jagerfly, logistikkstøtte og spesialstyrker, ting jeg vil anta også andre land har fått forespørsel om, legger hun til.

Søreide viser til at USA i samtaler også har vist til at det er behov for økt kapasitet til minerydding i områder som er klarert, og til medisinsk kapasitet. På direkte spørsmål om hvorvidt anmodningen om økt militær innsats også gjelder Syria, svarer forsvarsministeren slik:

- Vår oppfatning er at dette gjelder bredt. Men når det gjelder det bidraget vi alt har i Irak, er det mer konkret på å fortsette det, sier hun. Brevet Norge har fått, er også sendt til mange andre land som allerede bidrar og er en oppfølging av en FN-resolusjon i november om kampen mot IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Må ha plan Uten en politisk plan for tiden etter den militære innsatsen risikerer man å styrke de kreftene man ønsker å svekke ved å bombe, frykter Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

- Vi er veldig skeptiske til å bidra militært i Syria, sier hun til NTB, og viser til krigene i Irak og Libya.

- Å gå inn og bombe et land uten å ha en tanke om hva som skal skje politisk i etterkant, kan vi ikke tillate oss en gang til, sier den erfarne Sp-toppen.

- Det viktigste spørsmålet vi må få svar på fra norsk side, er hvilken langsiktig politisk plan USA, Russland, Frankrike, Iran og Saudi-Arabia har når det gjelder politiske forhandlinger og utvikling.

Det pågår nå en politisk prosess for Syria, kjent som Wien-samtalene. Men om disse bestrebelsene på å skape fred vil føre fram, er foreløpig høyst uvisst.

Paris-terror Terrorangrepet i Paris nylig fikk flere land til å trappe opp sin militære innsats mot IS i Syria. Arnstad advarer også mot en slik slutning.

- Det må ikke være slik at straks man møter et terrorangrep i Europa, som jo er tragisk, er svaret at man skal bombe IS sønder og sammen. Det er kanskje nettopp da det er på tide å ta et steg tilbake og spørre om det er riktig å tenke på den måten, sier hun.

Arnstad understreker at hun foreløpig ikke kjenner det nøyaktige innholdet i henvendelsen.

Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité var tirsdag formiddag heller ikke orientert om brevet fra USA, får NTB opplyst.

- Bekrefter fortelling Norge bidrar for tiden militært mot IS med opptrening av irakiske styrker i Irak, men ikke i Syria. Norge deltar imidlertid i kampen mot IS både humanitært, militært og økonomisk.

Arnstad er også redd for at vestlig bombing igjen kan komme til å bekrefte en fortelling IS ønsker seg, nemlig at Vesten er i krig med islam.

Brevet Norge har fått, er også sendt til mange andre land som allerede bidrar og er en oppfølging av en FN-resolusjon i november om kampen mot IS.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ønsker ikke å kommentere henvendelsen utover å si at han ser fram til at regjeringen legger fram sine vurderinger rundt anmodningen. Regjeringen skal nå blant annet vurdere det folkerettslige grunnlaget for en mulig Syria-innsats.

(NTB)