USA: Duksen mot slabbedasken

George W. Bush vinner presidentvalget i USA natt til onsdag. Hvor fryktelig er det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utfallet er riktignok bare ett av to mulige. Men Bush har ledet på praktisk talt alle meningsmålinger den siste uka. Bare med et par prosentpoeng og innenfor den såkalte feilmarginen. Men stabilt nok til at resultatene enten må avspeile en tendens, eller en systematisk feilkilde.

  • Visepresident Al Gore kappet innpå i helgen og har selvsagt ikke gitt opp. Men motbakken er bratt på siste etappe. Og Gore blir ikke mer spiselig med mørke øyeringer og svette under armene. Han virker bare enda mer som en panisk karrierist.

Gore er utvilsomt den mest kompetente av kandidatene. Han har bunnsolid bakgrunn fra Kongressen og åtte år som en av Bill Clintons nærmeste medarbeidere. Han er arbeidssom og detaljorientert, kan noe om «alt», fra nordkoreansk maktspill til mammapermisjoner.

  • En toppolitiker må ha store ambisjoner, også personlige. Bush ser ut som om det ikke spiller all verdens rolle for ham om Austin eller Washington blir adressen de neste fire årene, selv om mor og far ville bli fryktelig fornøyd. Gore er så ivrig at det blir pinlig. Tidligere i høst trengte visepresidenten 24 timers tenkepause for å finne ut om han er for eller imot henrettelse av gravide dødsdømte. Spørsmålet kunne være en felle, mente Al.
  • Valget er ganske klart:

En slentrende og litt giddesløs Bush, eller en frenetisk Gore. En internasjonal aktivist, eller en heimføding som har vært utenlands tre ganger og snubler i adjektiver som 'Greeks' and 'Kosovars' (på bushsk 'Greecians' og 'Kosovoians').

En streber med så mye detaljkunnskap at han lett kjeder tilhørerne til døde. Eller en pappagutt som aldri tok skolen særlig alvorlig og knapt har lest seg opp særlig mye etterpå. Pappagutter er de vel begge, forresten. Unge Al vokste opp på luksushotell i hovedstaden og må skryte på seg tøffe sommerdager med muldyr og ljå for å virke folkelig. Bush kom mistenkelig lett til oljebransjen og har hatt stor glede av seniors kontakter.

  • Unge Bush drakk seg sanseløs og kjørte i fylla. Han prøvde nok også mindre legale rusmidler, ellers ville han forlengst ha dementert ryktene. Avsløringene av fyllekjøring ser ellers ikke ut til å ha ødelagt sjansene, men kan skade republikaneren i viktige midtveststater som Wisconsin, der presidentvalget kanskje blir avgjort.
  • Gore jr. studerte på Yale og ville etterpå innbille folket at han var rollemodell for den mannlige hovedpersonen i «Love Story». Det var hybelkameraten Tommy Lee Jones som inspirerte tårepersen. Hvem ville du valgt, den trivelige slabbedasken med det litt tomme blikket eller duksen som satt på første benk og alltid rakte opp hånden først?

Amerikanere flest tror åpenbart ikke at det gjør allverdens forskjell. Børsen håper på Bush, men flere av USAs største pengesamlere støtter Gore. Kvinnebevegelsen søker spre frykt for at abortrettighetene blir reversert av republikanerne, men det er antakelig en stor overdrivelse.

  • Europa vil ha Gore. Amerikansk vekst kombinert med stabilitet i utenrikspolitikken, er vårt ønske. Men lite tyder på at Bush vil sette alt dette over spill. Når svarte Colin Powell blir utenriksminister, kombineres et historisk gjennombrudd med en kompetanse Bush må låne av sine medarbeidere. Om to dager har 25 prosent av USAs stemmeberettigede avgjort hvem som lede hypermakten.