USA-ekspert: - Mueller spiller ballen til Kongressen

Ifølge USA-ekspert Svein Melby er det ikke usannsynlig at Kongressen vil handle etter Mueller-rapporten.

FØRSTE UTTALELSE: Spesialetterforsker Robert Mueller gav sin første offentlige uttalelse på to år om Russland-granskningen. Foto: NTB Scanpix
FØRSTE UTTALELSE: Spesialetterforsker Robert Mueller gav sin første offentlige uttalelse på to år om Russland-granskningen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Spesialetterforsker Robert Mueller brøt onsdag tausheten om Russland-etterforskningen og holdt klokka 17.00 norsk tid sin første offentlige uttalelse om Russland-granskingen på to år.

- En spesialetterforsker og dens etterforskning er underlagt Justisdepartementet, og med det underlagt departmentets retningslinjer. Det å tiltale presidenten for en forbrytelse var derfor ikke et valg vi kunne ta, sa Mueller.

Likevel sa han at det ikke betyr at etterforskningen frikjenner presidenten fra å ha begått lovbrudd.

- Hvis vi hadde vært sikre på at presidenten ikke hadde brutt loven, ville vi ha sagt det. Vi kom derimot ikke til en konklusjon om hvorvidt presidenten begikk et lovbrudd, sa Mueller.

Trump: - Saken er ferdig!

Kort tid etter Muellers uttalelse søkte Donald Trump til Twitter i kjent stil:

- Ingenting er forandret etter Mueller-rapporten. Det var ikke nok bevis, og derfor, i vårt land, er en person uskyldig. Saken er ferdig! Takk, skrev Trump.

Mangelen på konklusjoner i Mueller-rapporten er ikke nødvendigvis i Trumps favør, ifølge USA-ekspert og seniorforsker ved institutt for forsvarsstudier, Svein Melby.

- Mueller gjentar bare det som står i rapporten som er levert. Hvis man hadde hatt klare indikasjoner om at Trump ikke har gjort noe kriminelt hadde de sagt det, men det sier de ikke, sier Melby til Dagbladet.

Ifølge Melby henger derfor spørsmålet om Trumps rolle under valget i 2016 i lufta. Melby sier at det er et viktig poeng at Mueller i sin tale framhevet rapportens konklusjon om Russlands innblanding i det amerikanske valget.

Kompetent etterforskning

- Han sa at det ikke var noen tvil om at Russland hadde drevet en omfattende operasjon for å påvirke valget i 2016. Spesielt hadde Russland jobbet for å gjøre det vanskelig for Hillary Clinton å vinne valget. Når Mueller sier at «dette er så alvorlig at det burde bekymre alle amerikanere» er det et hint til den personen som nekter for at Russland har blandet seg inn, nemlig herr president selv. Indirekte sier han at Trump må innse at Russland har forsøkt å påvirke valget i Trumps favør, sier Melby.

Ifølge Melby er det også et annet viktig poeng i Muellers tale.

- Han forsvarer etterforskningen som har pågått. De som jobber med etterforskningen har vært under konstante angrep fra Det hvite hus. Han går langt i å si at dette er profesjonelle folk med høy integritet, sier Melby.

Spiller ballen til Kongressen

Ifølge den amerikanske grunnloven kan ikke den sittende presidenten tiltales.

- Det er opp til Kongressen å bestemme om dette blir en sak for riksretten. Kongressen kan forfølge dette videre i en riksrettsprosess. Det er det de vurderer for fullt nå, sier Melby.

- Tror du det kommer til å skje?

- Jeg oppfatter at Mueller understreker hovedpunktet i rapporten, som handler om russernes innvirkning og forsøk på å manipulere valget. Det fører til et springende punkt i den videre behandlingen. Han frikjenner ikke Trump, men han dømmer han ikke heller. Uten å si det spiller han ballen videre til Kongressen. Det er én måte å gjøre dette på og det er riksrett, sier Melby.

Melby påpeker at Kongressen de siste ukene har spurt om dokumentasjon og at Kongressen har stilt krav om å forhøre folk. Han utelukker ikke at Kongressen vil handle.

- Det er blitt avvist av Trump-administrasjonen, men det som har skjedd de siste ukene har økt mulighetene for en innledende prosess mot riksrett, sier Melby.

Å stille Donald Trump for riksrett fordrer at Representantenes hus først reiser tiltale. Et flertall må gå for dette. Deretter behandles tiltalepunktene i Senatet hvor det kreves to tredjedels flertall for å fjerne presidenten. Demokratene har flertall i representantenes hus, men å få gjennom en riksrettssak i Senatet er langt verre siden republikanerne har flertall her.

- Antydningens kunst

Hilmar Mjelde, postdoktor og ekspert på amerikansk politikk ved Universitetet i Bergen, mener det var antydningens kunst vi så da Mueller holdt tale i dag.

- Det fremstår som at Mueller mener Trump er skyldig i å ha forhindret rettsprosessen, men at Trump ble reddet av den ekstraordinære juridiske beskyttelsen enhver president har. Så kan man spørre om Mueller i så fall tolket retningslinjene han var underlagt for snevert, og at han kanskje kunne konkludert tydeligere i rapporten. Uansett er det hele opp til Kongressen nå, sier Mjelde.

Han påpeker at dette er et omstridt, juridisk landskap.

- Det er ikke faglig enighet, hverken blant akademikere, jurister eller politikere om når en president har gjort noe ulovlig. Det er fordi presidenten er ene og alene sjef for utøvende statsmakt, og dermed også kontrollerer Justisdepartementet og Mueller, og for det andre fordi han trenger stor handlefrihet som landets leder, sier Mjelde.

Lang vei til riksrett

Han ser ikke for seg at Trump kommer til å bli stilt for riksrett.

- Presset vil nok øke nå. Men, nei, jeg tror ikke det blir riksrett. Demokrat-leder Pelosi vil finte seg utenom. Hun er overbevist om at det er en tapssak fordi det kan slå tilbake på Demokratene, slik det gjorde for Republikanerne i 1998. Trump-velgerne vil se riksrett som et forsøk på statskupp, sier Mjelde.

Mjelde påpeker at en tiltale mot presidenten eksempelvis vil hindre han i jobben.

- Derfor kan tilsynelatende ulovlige handlinger likevel være teknisk sett lovlige når presidenten utfører dem. Dette er grunnen til at det ikke er lett å konkludere om Trump er skyldig eller ei. Noe kan være etisk galt uten å være ulovlig. Man kan si jussen på feltet plasserer presidenten over loven. Samtidig er jussen selve loven. Det er paradoksalt, sier Mjelde.

20 etterforskninger

Etter at Donald Trump ble USAs president har han vært gjenstand for rett under 20 etterforskninger. De foregår på delstatsnivå, på føderalt nivå og i flere komiteer i Kongressen.

Etterforskningene blir av en rekke demokrater ansett for å være de første skrittene i retning av riksrettssak mot Donald Trump, men demokratene har vært delt i spørsmålet.

I et større intervju med Washington Post har California-demokraten Nancy Pelosi er majoritetsleder og ordstyrer i Representantenes hus tidligere i år uttalt at hun ikke ønsker å stille Trump for riksrett.

- Riksrett er så splittende for landet at med mindre det er noe så overbevisende, overveldende og tverrpolitisk, så tror jeg ikke vi bør gå ned den stien, fordi det deler landet. Og han er bare ikke verdt det, uttalte hun.