FØRSTE IS-ANGREP I JEMEN:  Den beryktede terrorgruppa IS gjennomførte sitt første angrep i Jemen i går. Over 140 mennesker mistet livet i hovedstaden Sanaa da to moskeer ble angrepet. IS angrep de to moskeene fordi det var sjiamuslimer og folk fra huti-bevegelsen der. Huti-bevegelsen tok over styret i hovedstaden i januar. Iran støtter huti-ene. Foto: Khaled Abdullah / Reuters / NTB Scanpix
FØRSTE IS-ANGREP I JEMEN: Den beryktede terrorgruppa IS gjennomførte sitt første angrep i Jemen i går. Over 140 mennesker mistet livet i hovedstaden Sanaa da to moskeer ble angrepet. IS angrep de to moskeene fordi det var sjiamuslimer og folk fra huti-bevegelsen der. Huti-bevegelsen tok over styret i hovedstaden i januar. Iran støtter huti-ene. Foto: Khaled Abdullah / Reuters / NTB ScanpixVis mer

- USA gir Iran frie tøyler til å gjøre hva de vil i Irak, Syria og Jemen

USA og Barack Obama vil ha en atomvåpenavtale med Iran. Men det har en høy pris.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Over 140 mennesker ble drept da terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) utførte to angrep mot moskeer i Jemens hovedstad i går. Det var første gang at IS påtok seg ansvaret for en aksjon i landet helt sør på den arabiske halvøya, men det blir neppe den siste.

Borgerkrigstruede Jemen styres nå av den sjiamuslimske huti-bevegelsen. Gårsdagens terroraksjon fra sunni-gruppa IS hadde den Iran-støttede huti-militsen og sjiamuslimer generelt som mål.

- Et angrep som er en drastisk eskalering av krigen i Jemen i retning av en sekterisk borgerkrig, av den typen som allerede herjer i Syria og Irak, sier Henrik Thune, leder for NUPIs Midtøsten-seksjon, som for tida også er gjesteforsker ved University of North Carolina.

Frie hender til Iran Thune mener den stadig eskalerende sekteriske konflikten i Jemen, Syria og Irak må ses i en større sammenheng: USA jobber iherdig med å få i stand en historisk atomvåpenprogram-avtale med Iran. Utenriksminister John Kerry er nå i Lausanne og forhandler med den iranske motparten for å komme fram til en løsning. Det har sine konsekvenser:

- USA og Obamas dype ønske om å få til en atomavtale med Iran har gjort at USA i stor grad har gitt Iran frie hender til å gjøre hva de vil på bakken i Irak, Jemen og Syria. Det iranske regimet jobber systematisk for å øke sin regionale makt ved å produsere sektrisk konflikt i disse landene. Det gir IS svært gode vekstvilkår, sier Thune og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En atomavtale er en veldig viktig ting. Obama er politisk avhengig av den - og den er innenrikspolitisk viktig. Men arbeidet med å få i stand avtalen har kommet samtidig med sammenbruddet i Irak og Syria. USA og Obama betaler nå en ganske høy pris for å få i stand en eventuell atomavtale, mener Irak-eksperten.

Vil ha mer makt Terrorgruppa IS erklærte i fjor sommer at de styrer sitt såkalte islamske kalifat i store deler av Syria og Irak. Sjiamuslimske Iran vil knekke sunni-gruppa IS, og har en rekke militser i kamp mot IS både i Syria og Irak. I tillegg støtter Iran sjiagrupper både militært og økonomisk.

Iranerne ønsker større regional makt. Nå har de også fått mer kontroll i Jemen: Huti-militsen tok over makta i hovedstaden Sanaa i januar, etter langvarige kamper mot president Abd-Rabbu Mansour Hadi og hans samlingsregjering, som nå befinner seg i den sørlige havnebyen Aden.

HISTORISKE ATOM-SAMTALER:  USAs utenriksminister John Kerry (t.v.) er nå i sveitsiske Lausanne og forhandler om en mulig avtale om et atomvåpenprogram med de iranske utsendingene (t.h.). President Barack Obama ønsker å oppnå det han kaller en «historisk mulighet», og håper på en «lysere framtid». Samtidig vet amerikanerne at de burde presse iranerne mer når det gjelder deres innblanding i konfliktene i Irak, Syria - og nå også Jemen. Foto: Brian Snyder / AFP / NTB Scanpix
HISTORISKE ATOM-SAMTALER: USAs utenriksminister John Kerry (t.v.) er nå i sveitsiske Lausanne og forhandler om en mulig avtale om et atomvåpenprogram med de iranske utsendingene (t.h.). President Barack Obama ønsker å oppnå det han kaller en «historisk mulighet», og håper på en «lysere framtid». Samtidig vet amerikanerne at de burde presse iranerne mer når det gjelder deres innblanding i konfliktene i Irak, Syria - og nå også Jemen. Foto: Brian Snyder / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Iran har brukt samme oppskrift i Irak i elleve år, hvor de har bidratt til sekterisme mellom sjiaer og sunnier. Nå ønsker de å spre oppskriften i andre land. Obama-administrasjonen vet at de er i et dilemma: De er fullt klare over hva iranerne bidrar til i Irak, Syria og nå Jemen. Prisen kan bli at USA ikke kan presse Iran på grunn av atomvåpen-forhandlingene. Det handler om pest eller kolera, sier Thune.

Iran gir IS vekstvilkår For at Midtøsten skal bli et roligere sted å være, må sunni-grupper og sjiamuslimer avfinne seg med at de må leve sammen i fred, side om side. Men både Iran og Saudi-Arabia ønsker å få størst mulig regional innflytelse. De støtter dermed sine respektive grupper i kampen mot de andre: sjiaer mot sunnier.

- Iran spiller opp til sekteriske motsetninger og gir IS veldig gode vekstvilkår. Det som skjedde i Jemen i går, er det første skrittet fra en geriljakrig til en sekterisk konflikt. IS går systematisk inn mot huti-bevegelsen og sjiamuslimer, og det er farlig. Det som skjer, er veien mot statsløshet, som er det krisa i Midtøsten handler om i dag: sekterisme i Syria, Irak - og nå i Jemen. Det handler om store landområder uten stater som styrer. Det er fin mark for ekstremister, sier Thune. 

Sekteriske blodbad Onsdag denne uka utførte IS også et angrep mot nasjonalmuseet i Tunis. Her ble 20 turister drept. I forrige måned ble 21 egyptiske fiskere henrettet i Libya.

- Aksjonen i Tunis var litt annerledes, og var et mer klassisk IS-angrep. Men det handler om krisa i Midtøsten nå: Stater blir borte, og store områder opplever sekteriske blodbad. Libya er i ferd med å bli det samme: statsløst. IS har en stor plan. De utnytter hullene som finnes i Midtøsten. De har et stort potensial for å gjøre det, og rekrutterer mange fra Midtøsten og Europa. Det vil ta noen år før ting blir bedre, sier Thune.

Må være balanserte Han mener Norge må holde tunga rett i munnen: Norge må passe på å ikke komme på den ene siden av den pågående sekteriske konflikten som nå pågår mellom sjia-muslimer og sunni-muslimer i Midtøsten.

- Norge risikerer det nå, i Irak. Norge må være balanserte og ikke falle ned på den ene siden. De må prøve å bruke de instrumentene de har for å bygge bru mellom sjia- og sunni-muslimer, mener Thune.

På sin Facebook-side skriver han følgende:

- Spørsmålet er altså om ikke prisen for en eventuell avtale mellom Iran og USA kan komme til å bli høy. Kanskje risikerer Obama å bli presidenten som skaffet en avtale med Iran, men som måtte betales med sammenbrudd av orden i Jemen, Irak og Syria? Spørsmålet er dessverre ikke irrelevant.

TUNGE SPØRSMÅL:  USAs president Barack Obama prater om Iran under et møte i Det hvite hus tidligere i måneden. Obama håper på en atomvåpenavtale med Iran. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB Scanpix
TUNGE SPØRSMÅL: USAs president Barack Obama prater om Iran under et møte i Det hvite hus tidligere i måneden. Obama håper på en atomvåpenavtale med Iran. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
STORE DILEMMA:  Henrik Thune leder NUPIs Midtøsten-program. Han er ikke optimistisk når det gjelder utviklingen i Midtøsten. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
STORE DILEMMA: Henrik Thune leder NUPIs Midtøsten-program. Han er ikke optimistisk når det gjelder utviklingen i Midtøsten. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer