Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

USA i revers

Krakket i amerikansk boligfinansiering setter USA i revers. Det får selv George W. Bush til å bli økonomisk aktivist, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

COLUMBIA, SOUTH CAROLINA (Dagbladet) Utenfor børsen på Wall Street i New York står en diger bronsestatue av en viril stut i angrepspositur. Den kan tolkes som en dyrisk framstilling av Michael Douglas som Gordon Gekko i Oliver Stones film «Wall Street» der mottoet var «grådighet er bra». I en scene spør Gekko foraktelig sin læresvein Bud Fox om han ikke har tenkt å drive det lenger i livet enn til å bli en alminnelig børsarbeider på Wall Street med et par millioner i lønn og et komfortabelt liv.

Sånn er det der når stuten er symbolet for markedets bevegelser og lederlønningene er økt fra 30 til 300 ganger arbeiderens.

Men nå har bjørnen offisielt tatt over som symbol på utviklingen i markedet og selv George W. Bush med sin tvangsoptimisme og klippetro på at markedskreftene ordner alt til det beste bare de får virke fritt, vil gripe inn. Presidenten vil gjøre noe som den dypt foraktede John Maynard Keynes kunne ha anbefalt, stimulere utviklingen i markedet på kort sikt med statlige midler.

Forklaringen er selvsagt at vi er på vei inn i et valgår, og det regjerende partiet får alltid svi når økonomien er på nedadgående samtidig som velgerne er på vei til valglokalene. Spesielt siden utfordrerne er demokrater som ikke har noen problemer med å følge keynianske prinsipper og love tiltak og regulering når markedet dumper arbeidsfolk over rekka og inn i trygde- og sosialhjelpsbudsjetter.

I et samfunn der velferdsstaten beskrives som sosialisme og som en oppsamlingsordning for dem som har mislyktes i livet, følger det med et tungt sosialt stigma å ha behov for hjelp.

Siden Ronald Reagan med henvisninger i kode til rase og etnisk bakgrunn kynisk brukte en oppdiktet trygdedronning som avlet sju barn og kjøpte seg Cadillac for trygden, har det vært sosial og menneskelig katastrofe å miste jobben og ikke finne en ny. Nå stiger arbeidsløsheten som en følge av kramper i kredittmarkedet som begynte med kollapset i boligfinansieringen.

Det er blitt knapphet på kreditt og det bremser hele den gigantiske amerikanske økonomien som er på 14 trillioner dollars. Jeg er ikke i stand til å oversette det til en begripelig tallstørrelse utover at det er verdens suverent største økonomiske enhet under en regjering.

I flere uker har politikere og økonomer diskutert om USA er inne i et formelt, økonomisk tilbakeslag, en resesjon, eller bare trues av en. Det er visstnok ikke noe man kan vite sikkert før etterpå, har jeg forstått. Det som lar seg registrere, er at børsen synker som en stein, banker og finansieringsselskaper varsler milliardtap, sparker sjefer og kjøper opp de selskapene som er mest i trøbbel, på billigsalg.

Før helga ble sjefen for The Federal Reserve, Ben Bernanke, innkalt til høring i Kongressen. Det var en tam forestilling. Da hans forgjenger Alan Greenspan ble innkalt til Capitol Hill, sto de folkevalgte klare til å kysse skotuppene hans, og de hang ved hver ytring som var det gudsens sanning. Bernanke har ikke noe i nærheten av Greenspans autoritet, og selv hans nokså tydelige løfte om å sette ned renta også på neste møte, kanskje med en hel halv prosent, klarte ikke å stramme opp børsen som endte på minus 300 den dagen han var i Kongressen.

Greenspan kunne stramme opp børsen ved å heve øyenbrynet.

Bernanke ba åpenlyst om hjelp fra Bush som dagen etter kom på banen med en prinsippakke for å stimulere økonomien. Og det kan komme flere konkrete tiltak i presidentens tale om rikets tilstand som i et valgår alltid er spekket med valgflesk.

Dollaren er på et historisk lavmål uten at det hjelper amerikansk eksport vesentlig. I valgkampen anklages Bush både av republikanere og demokrater for å ha pantsatt landet hos kineserne. Oljeprisen har nådd 100 dollar fatet og Bush har vært i Saudi-Arabia og svingt seg med sabel mens han tryglet OPEC om å øke oljeproduksjonen sånn at prisen kunne synke.

På hjemmebane blir han framstilt som ynkelig som må be arabere om hjelp.

Så nå blir det statlig stimulans, og Milton Friedman roterer i sin grav.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media