USA i Russlands bakgård

Det blåser en amerikansk vind over Sentral-Asia. USA etablerer seg for å bekjempe terrorismen og for å vinne «det store spillet» om oljen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BISJKEK (Dagbladet): Mikke Mus går i gatene denne torsdagsformiddagen når Kirgisistans soldater feirer den tidligere Sovjetunionens seier over Hitler-Tyskland. Det er noe symbolsk over den amerikanske tegneseriefigurens nærvær i et land som for tolv år siden var en del av Sovjetunionen. For på Manas-flyplassen, bare 30 kilometer unna Bisjkek, har USA anlagt forsyningsbase i kampen mot Osama bin Laden og hans terrornettverk.

Den USA-ledede styrken på Manas-flyplassen teller nesten 1900 soldater. Kirgisistans hær består av 4000 mann.

Etter 11. september i fjor sikret USA seg raskt et fotfeste i Afghanistan. Mens krigen mot restene av Osama bin Ladens al Qaida-nettverk og Taliban fortsetter, har amerikanerne etablert flybaser i Kandahar, Bagram og Mazar-i-Sharif. I tillegg har de opprettet forsyningsbasen i Manas i Kirgisistan og en annen flybase i Khanabad i Usbekistan. Amerikanerne får også fly over de tidligere Sovjet-republikkene Kasakhstan og Usbekistan. Ved siden av trener de soldater i noen av landene i Sentral-Asia og Kaukasus.

- DET ER BRA at amerikanerne er her, sier den kirgisiske krigsveteranen Iman Beg (78) som minnes tida som alliert med USA under andre verdenskrig. Han kjempet blant annet mot Hitler-Tysklands soldater under kampene ved Kursk i 1943.

- Vår folkevalgte president Akajev har gitt amerikanerne tillatelse til å være i Kirgisistan. Derfor skal det være slik, sier Beg og gir uttrykk for hvordan demokratiet virker i den tidligere Sovjet-republikken. Det presidenten sier, skal man alltid være enig i.

- Amerikanerne har bedt om å få komme hit, og vi har sagt ja. Men når kampen mot terrorismen er vunnet og røverne er tatt, må de ut av landet. Det er det ingen tvil om, sier krigsveteranen Ilya Palisjuk (78).

Foreløpig har USA fått tillatelse til å opprettholde Manas-basen ut året. Nå har amerikanerne bedt om å få bli ytterligere noen måneder, og den saken skal opp i den kirgisiske nasjonalforsamlingen i denne måneden. Svaret blir helt sikkert ja.

- Vi blir minst ett år til, trolig lenger, sier den amerikanske generalen Dwayne Lloyd som er sjef for soldatene på Manas-basen.

KAMPEN MOT OSAMA bin Laden ser ut til å ta mer tid enn antatt. Men det er en viss bekymring i både Sentral-Asia og Russland for at amerikanerne vil bli lenger enn til bin Ladens fall. Etter Afghanistan har USAs president George W. Bush planer om å ta knekken på Iraks diktator Saddam Hussein én gang for alle. Russiske media har spekulert på om blant annet Manas-basen vil bli brukt i en framtidig krig mot Irak.

- Manas er for langt unna Irak, sier general Lloyd. Men det er en kjensgjerning at amerikanerne kan bli nektet å bruke baser i Saudi-Arabia og andre land ved Persiabukta i en eventuell krig mot Saddam Hussein. Da er baser i Sentral-Asia bedre enn ingenting.

Avisa The New York Times skrev tidligere i år at den amerikanske øverstkommanderende for Afghanistan, general Tommy R. Franks, ønsker å utvide USAs nærvær i området ved blant annet å ha flere militærøvelser med sine samarbeidspartnere.

- Baser og øvelser vil sende et budskap til alle, inkludert viktige land som Usbekistan, om at vi har kapasitet til å komme tilbake. Vi vil ikke glemme dem, sa den amerikanske viseforsvarsministeren Paul D. Wolfowitz i et intervju.

Menneskerettighetsforkjempere i Sentral-Asia er også bekymret over at det store amerikanske nærværet kan svekke presset for en demokratisering. Både Turkmenistan, Kasakhstan, Usbekistan og Tadsjikistan styres av tidligere kommunister, og valgene som foregår er langt fra demokratiske.

PRESIDENT ASKAR Akajev i Kirgisistan er den eneste som ikke var kommunist, men han er blitt mer og mer autoritær. Optimistene tror det amerikanske nærværet vil fremme demokratiet, pessimistene mener USA er altfor opptatt av krigen mot terrorismen til å bry seg om demokratiutvikling. Afghanistan-eksperten Ahmed Rashid skriver at undertrykkelsen i Sentral-Asia, ikke minst mot islamske grupper, har økt etter 11. september og at den amerikanske kritikken «har vært mild».

Russland har foreløpig godtatt det økte amerikanske engasjementet. Russerne frykter også islamsk fundamentalisme i Sentral-Asia og har ikke noe imot amerikansk hjelp i den kampen.

Som takk for velvilligheten har russerne fått være mer med i NATO-samarbeidet. Det russerne ikke liker, er et permanent USA-nærvær i sin bakgård. Kineserne ser i utgangspunktet skeptisk på det amerikanske engasjementet i Sentral-Asia. Manas-basen ligger bare 25 mil fra den kinesiske Xinjiang-provinsen som er stappfull av olje.

OLJE OG GASS er rg stikkord for amerikanernes interesse i Sentral-Asia og Kaukasus. I 1996-1997 forhandlet det amerikanske oljeselskapet Unocal med Taliban-regimet om en oljeledning gjennom Afghanistan. USA er også tungt inne i oljeutvinningen i Kaspihavet og Kasakhstan.

Det som er kalt «det store spillet om oljen» pågår for fullt i dette olje- og gassrike området. Ikke minst fordi Saudi-Arabia i framtida kan bli en dårligere alliert for USA, er USA interessert i en sikker oljeforsyning fra Sentral-Asia og Kaspihavet.

Når amerikanerne nå har sendt 150 soldater til Pankisi-området i Georgia, er det i utgangspunktet for å trene opp landets militære i kampen mot islamske opprørere som har søkt tilflukt der. En framtidig rørledning fra Kaspihavet til Tyrkia gjennom Georgia kan og være en grunn.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling