USA i villrede om Russland

President Bill Clinton reiser etter planen til Moskva med oppmuntrende ord, men uten penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det hersker stor usikkerhet om hva toppmøtet med Boris Jeltsin kan bidra til, men fredag slo i hvert fall Jeltsin beina under alle rykter om at han aktet å gå av som president med det første. Han blir sittende ut presidentperioden.

Clintons medarbeidere har de siste par dagene revidert manus for toppmøtet i lys av den russiske finanskatastrofen. Samtidig trenger de en langsiktig politikk for samarbeid med et Russland uten Jeltsin, mannen USA har satt nesten all lit til de siste årene.

Amerikanske tjenestemenn snakker i runde vendinger om at Russland trenger en troverdig finanspolitikk, men demonstrerer lite av den handlekraft og givervilje som har preget responsen på tidligere og mindre alvorlige kriser. Grunnen er at de er gått tomme for svar på Russlands problemer, antyder the New York Times.

- Vet ikke

Vanligvis skråsikre amerikanske kommentatorer, som sjelden nøler mange sekunder før de kunngjør en vei ut av det verste uføre, er uvanlig forsiktige. Lars-Erik Nelson i New York Daily News, Russlands-ekspert og tidligere korrespondent i Moskva, ble torsdag spurt hva Clinton burde gjøre.

-Ærlig talt, jeg vet ikke, lød det uvanlige svaret. Den sjeldne tilbakeholdenheten skyldes følelsen av at den russiske krisen er så dyp og grunnleggende at vanlige hjelpetiltak eller stimulanser ikke vil hjelpe, men heller være som å «kaste gode penger etter dårlige». Usikkerhet om den politiske situasjonen spiller også inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anti-amerikanisme

Noen eksperter mener fortsatt Jeltsin er en bremse på de grådigste mafiametodene i russisk næringsliv og den eneste garantist mot nasjonalistisk halvdiktatur. Andre holder presidenten ansvarlig for at den jevne russer har fått det stadig verre, mens en håndfull eks-kommunister har ranet landets ressurser. De fleste synes likevel enige om at Jeltsins dager snart er talte.

Det går heller ikke observatørene forbi at de mislykte reformene har gitt grobunn til en anti-amerikanisme som ifølge professor Stephen Cohen ved New York University er den sterkeste på mangfoldige tiår. Den jevne russer gir ifølge Cohen med rette og urette USA skylden for «reformer» som har gjort dem stadig fattigere, og som nå ender med at bankvesenet går over ende.

Handlingshemmet

Ingen har hittil kunnet forklare hva Clinton skal gjøre i Kreml slik situasjonen nå er. De fleste eksperter råder ham til å bli hjemme. Trolig holder medarbeiderne utkikk etter en åpning for å gjøre akkurat det, uten å skade forbindelsene eller signalisere at krisen er enda alvorligere enn man hittil har gitt uttrykk for. Så lenge Jeltsin holder et usikkert tak om tømmene, kan det bli vanskelig å avlyse reisen.

På hjemmebane er Clinton sterkt svekket av sexskandalen, som fortsatt dukker opp i enhver offentlig diskusjon om presidentens utfordringer. Høytstående tjenestemenn forteller at Clinton er klart tynget av problemet han har påført seg selv og at han den siste måneden har virket uvanlig fjern overfor nasjonale og internasjonale spørsmål. Hans nærmeste stab er forsatt nedtrykt over at presidenten bedro dem og lurte dem til å bedyre hans uskyld.

Hvis ekspertene har rett i at den russiske krisen roper på et svar inspirert av Marshall-hjelpen til Vest-Europa etter krigen, en samordnet innsats fra solvente land med USA i spissen for samtidig å reparere i grunnleggende politiske og økonomiske skavanker, kunne krisen kanskje ikke kommet på et verre tidspunkt.