Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

USA ikke lenger bare svart-hvit, men også spansk

De spansktalende har passert de svarte i antall og er blitt USAs største minoritetsgruppe, slår det amerikanske folketellingskontoret fast.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens USA er helt forskjellig fra 1950-tallet, da USA var et land i svart-hvitt. 87 prosent av befolkningen var hvit, 10 prosent svart og de resterende 3 prosent fordelt mellom asiater, spansktalende og indianere.

De spansktalende er den folkegruppen som øker mest, og ekspertene er noe overrasket over den sterke veksten. I 2002 var det 38,8 millioner spansktalende, en økning på 3,5 millioner siden folketellingen to år tidligere. Den svarte befolkningen telte 38,3 millioner, men kan bare vise til en økning på 1,2 millioner siden den store folketellingen.

I det samme tidsrommet økte USAs samlede befolkning med 6,9 millioner til 288,4 millioner, slik at den spansktalende gruppen står for over halvparten av landets samlede befolkningstilvekst.

Den spansktalende folkegruppen er nesten tredoblet siden sist på 1970-tallet. Den har bidratt til å snu opp ned på tradisjonelle oppfatninger av det demografiske USA, der de svarte alltid har vært den overlegent største minoriteten.

Svart-hvit tenkning

USA kan ikke lenger deles opp i hvitt eller svart, og rasebetegnelser går heller ikke lenger. Den spansktalende gruppen omfatter alle raser, og det er felles språk og kultur som kjennetegner gruppen.

Det demografiske bildet er også blitt langt mer innfløkt, ikke minst grunnet blandede ekteskap og stadig flere amerikanere med røtter i flere etniske grupper. Dette skaper problemer for de folketellingene som holdes hvert tiende år.

- Når vi ser på den tradisjonelle oppdelingen i svart-hvit som har preget USA de siste 300 år, er dagens demografiske bilde litt av en revolusjon, mener Roberto Suro, som er direktør ved instituttet Pew Hispanic Center i Washington.

Tidligere var alt så enkelt, fordi den største minoriteten samtidig var en rasemessig ensartet gruppe, selv om mange afroamerikanere var resultat av blandede ekteskap.

Men de spansktalende kan ikke plasseres i slike båser, og ved siste folketelling ble 1,7 millioner spansktalende samtidig klassifisert som afroamerikanere. Disse gruppene er særlig konsentrert til New York og Florida.

Vind i seilene

Den spansktalende gruppen fikk virkelig vind i seilene på 1970-tallet, selv om grenseområdene mot Mexico har hatt et sterkt innslag av spansktalende gjennom flere generasjoner. I dag er tre av fire spansktalende født i USA.

Bare fire delstater har grense mot Mexico - Texas, New Mexico, Arizona og California - men 2000-folketellingen viser at de spansktalende er den største minoriteten i 23 delstater.

Mexicanerne er den overlegent største nasjonalitet blant de spansktalende, over 25 av de 38,8 millioner spansktalende regner seg som mexicanere. Men også det øvrige Mellom-America er sterkt representert, og de ulike nasjonalitetene har tendens til å klumpe seg sammen i «sine» spesielle områder.

De spansktalende bor i forstedene, viser folketellingen. Nesten halvparten holder til i de ti største bykonsentrasjonene i USA. Men stadig flere flytter til småbyene i enkelte sørstater og i Midtvesten.

En tredel av de spansktalende er under 18 år, men utdannelsen er heller skral, også blant den hvite del av de spansktalende. Stor fattigdom er et annet felles trekk ved denne minoritetsgruppen.

Felles interesser

De spansktalende er flinke til å peke på sine rettigheter, og nylig fikk myndighetene i Washington DC sitt pass påskrevet fordi altfor lite av opplysningsmaterialet var på spansk. Den afroamerikanske gruppen har opp gjennom tidene ikke vært like flink til å «stå på krava».

De spansktalende, eller latinos som folketellingen også bruker, har visse felles interesser med afroamerikanerne, og det arbeides intenst for å bryte ned gjerder og opprette flere fellesorganer.

De spansktalende er en viktig velgergruppe, og kampen om disse velgerne vil bli beinhard i månedene fram til neste presidentvalg. De svarte har tradisjonelt stemt demokratisk, og demokratene jakter nå ivrig også på de spansktalende.

De to store minoritetene står sammen i å forsvare kvotering til høyskoler og universiteter. Men enkelte grupper blant de spansktalende har brutt ut og forsvart nomineringen av Miguel Estrada til en viktig dommerstilling, mens de svarte og andre spansktalende har talt president George W. Bush midt imot.

(NTB)

SPANSKTALENDE: Skuespilleren Antonio Banderas er en av mange spansktalende amerikanere.