KAN FORLENGE:  Norge må vurdere om vi skal forlenge bidraget til Afghanistan, slik som USA, Tyrkia, Tyskland og Italia har gjort. Her er norske styrker i Police Advisory Team (PAT) i Nordic Baltic Transitional Support Unit på en sanistetsøvelse i fjor. Foto:  Stephen Olsen / Forsvaret
KAN FORLENGE: Norge må vurdere om vi skal forlenge bidraget til Afghanistan, slik som USA, Tyrkia, Tyskland og Italia har gjort. Her er norske styrker i Police Advisory Team (PAT) i Nordic Baltic Transitional Support Unit på en sanistetsøvelse i fjor. Foto: Stephen Olsen / ForsvaretVis mer

USA kunne ikke trekke seg ut av Afghanistan, nå må også Norge vurdere å forlenge oppdraget

I år skulle de afghanske styrkene stå på egne bein for første gang siden 2001. Taliban har stormet fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): NATOs kjempende styrker trakk seg ut av Afghanistan i fjor og bare rådgivende og støttende styrker ble igjen. I 2016 skulle alle amerikanere ut.

Men Taliban har stormet fram i Afghanistan og USA har måttet forlenge sitt militære bidrag til det krigsherjede landet. Nå skal Norge vurdere om vi må gjøre det samme.

- Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. USA og flere andre allierte har besluttet å videreføre den militære støtten lengre enn planlagt, sier seniorrådgiver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til Dagbladet.

I flyktningkrisa Det militære bidraget til Afghanistan skal bli diskutert på NATOs utenriksministermøte den 1. og 2. desember.

- Med bakgrunn i den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, vurderer Regjeringen nå innretningen av det norske militære bidraget, sier Gjemble til Dagbladet.

Samtidig har justisminister Anders Anundsen sagt at det kan bli aktuelt med direktefly fra Kirkenes til Kabul, for å sende tilbake afghanske asylsøkere. En av de største sakene i EU nå, er hvordan de skal takle - og eventuelt sende tilbake - det store antallet søkere fra Afghanistan.

Det norske bidraget Norge hadde på det meste rundt 600 soldater i Afghanistan, med ansvaret for Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan. I fjor var det offisielt slutt for alle NATOs kampoppdrag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge bidrar nå i det NATO-ledede oppdraget «Resolute Support Mission», som med 12 000 internasjonale soldater driver opplæring av lokale spesialstyrker, regjeringssoldater og militær rådgivning. Norge hadde 56 nordmenn i Afghanistan i juni.

Dette NATO-oppdraget har ingen sluttdato, men amerikanerne skulle avvikle sitt støtteprogram i slutten av 2016. Det lovet Obama seinest i mai, men for en måned siden kunngjorde Obama at de måtte forlenge. 

- Jeg har besluttet at vi i stedet for å gå ned til et normalt ambassade-nærvær i Kabul innen utgangen av 2016, skal beholde 5500 soldater på et lite antall baser, inkludert Bagram, Jalalabad i øst og Kandahar i sør, sa Obama i en uttalelse.

Norge skal nå vurdere om vi også må bidra videre, gjennom NATO-oppdraget «resolution support». Tyskland, Tyrkia og Italia har allerede sagt at de vil forlenge sine bidrag - på samme nivå som i dag.

USA har forlenget Ettersom Natos kjempende styrker trakk seg ut i fjor, var i år den store prøvelsen for de afghanske sikkerhetsstyrkene. De skulle stå på egne bein gjennom kampsesongen.

I slutten av september tok Taliban Afghanistans femte største by, Kunduz. Ikke siden amerikanerne inntok landet i 2001, har Taliban hatt kontroll over en så stor by. Situasjonen er igjen kritisk.

NATO har allerede forpliktet seg til å gi økonomisk støtte for å opprettholde de afghanske sikkerhetsstyrkene ut 2017. Styrkene drives i høyeste grad av økonomisk støtte fra utlandet. Skjebnen til «resolute support»-oppdraget kan avgjøres på Nato-møtet i begynnelsen av desember.