KAN VÆRE HYDROGENBOMBE: Regimet i Pyongyang hevdet å ha detonert en hydrogenbombe under en atomprøvesprengning 6. januar. Den påstanden ble først avvist av internasjonale eksperter. Nå skal amerikanske analytikere delvis ha snudd i spørsmålet, og mener nå at Nord-Korea kan ha detnoert komponenter av en hydrogenbombe. Foto: REUTERS/Kim Hong-Ji/Files
KAN VÆRE HYDROGENBOMBE: Regimet i Pyongyang hevdet å ha detonert en hydrogenbombe under en atomprøvesprengning 6. januar. Den påstanden ble først avvist av internasjonale eksperter. Nå skal amerikanske analytikere delvis ha snudd i spørsmålet, og mener nå at Nord-Korea kan ha detnoert komponenter av en hydrogenbombe. Foto: REUTERS/Kim Hong-Ji/FilesVis mer

USA mener Nord-Korea kan ha sprengt hydrogenbombe

Jobber fortsatt med å analysere atomprøvesprengningen som ble gjort 6. januar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Nord-Korea gjennomførte en atomprøvesprengning 6. januar, hevdet de å ha detonert en hydrogenbombe.

Påstanden ble møtt med skepsis fra flere hold. Blant annet sa Josh Earnest, pressetalsmann for Det hvite hus, at de første analysene ikke samsvarte med ettervirkningene av en hydrogenbombe.

Nå melder CNN at USA har snudd i spørsmålet - delvis.

De siterer en ikke navngitt kilde som «har direkte kjennskap til» USAs vurderinger om atomprøvesprengningen.

Ifølge kilden mener USA nå at prøvesprengningen «kan ha vært en delvis, mislykket test av noen komponenter assosiert med en hydrogenbombe».

De amerikanske analytikerne har imidlertid ikke kommet til noen endelig konklusjon i spørsmålet, ifølge kilden.

Fra offisielt hold er holdningen fortsatt at Nord-Korea ikke har detonert en hydrogenbombe: Det bekreftet talsmann Mark Toner i USAs utenriksdepartement for pressen tidligere i dag.

Avansert teknologi Atomprøvesprengningen ble gjennomført under bakken, og utløset et jordskjelv målt til en styrke på 5,1 på den seismiske skalaen. Luftprøver som er tatt har ikke ført til noen konklusjon i spørsmålet om hvorvidt det var en hydrogenbombe dom ble detonert.

Det er allerede kjent at Nord-Korea har et arsenal av atombomber basert på anriket uran. Har de nå klart å produsere en hydrogenbombe, vil det være et betydelig framskritt for landets militære ambisjoner, og vil vekke tilsvarende bekymring hos særlig Sør-Korea, Japan og USA.

Hydrogenbomber er langt kraftigere enn atombomber. Teknologien som benyttes i hydrogenbomber er også betydelig mer avansert, enn teknologien i atombomber.
 
Forsker-skepsis «La oss starte året 2016 med den gjennomtrengende lyden av vår første hydrogenbombeeksplosjon, slik at hele verden vil se opp til vår sosialistiske og kjernevåpen-utstyrte republikk og det store Koreas arbeiderparti!», skrev Kim i en håndskrevet beskjed, etterfulgt av sin underskrift, i en ordre der han beordrer prøvesprengningen.

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, var skeptisk til påstanden da Dagbladet snakket med ham 6. januar:

- Det er usannsynlig at de besitter den detaljerte kunnskapen som skal til for å bygge velfungerende, tradisjonelle fusjonsvåpen over flere trinn. Selv om prinsippene for slike er velkjent og veldokumentert, så krever det mye utvikling og testing for å mestre det i praksis, sier han til Dagbladet.

- Dette var bare landets fjerde kjernefysiske test. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke at de har fått tak i relevante testdata fra andre land. Sprengkraften tilsier imidlertid ikke at dette var et fusjonsvåpen, sier Kippe.

HYLLET BOMBEMAKERNE: Et udatert bilde av Nord-Koreas leder Kim Jong-Un, frigitt av det nordkoreanske billedbyrået KCNA 13. januar. Bildet skal angivelig vise lederen under en seremoni til ære for atomfysikere, teknikere og de militære som gjorde det atomprøvesprengningen 6. januar mulig. Foto: REUTERS/KCNA/
HYLLET BOMBEMAKERNE: Et udatert bilde av Nord-Koreas leder Kim Jong-Un, frigitt av det nordkoreanske billedbyrået KCNA 13. januar. Bildet skal angivelig vise lederen under en seremoni til ære for atomfysikere, teknikere og de militære som gjorde det atomprøvesprengningen 6. januar mulig. Foto: REUTERS/KCNA/ Vis mer