USA: Økonomi foran miljø

Washington: Verdens ledere øker presset på George Bush, etter at han forkastet Kyoto-avtalen. Men for den tidligere oljemannen Bush er presset fra den amerikanske energilobbyen viktigere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rasende forbrukere i California protesterer dessuten høylytt mot energipriser som skyter i været, og representerer den andre pressgruppen Bush tar hensyn til - den amerikanske forbrukeren og velgeren.

- Jeg er interessert i å øke energitilførselen, slik at næringslivet kan vokse og folk kan varme opp hjemmene sine. Vi har mangel på energi i USA, sier Bush.

Money talks

Bushs fremste argument for å trekke USA fra hele Kyoto-avtalen er hensynet til amerikansk økonomi. Han gjorde det klart under valgkampen at han ikke ser seg tjent med avtalen. Torsdag var han nøye på å understreke at USA vil engasjere seg i arbeidet med å redusere drivhusgassene, men foreløpig er ingen konkrete, alternative planer kommet fra Bush-administrasjonene.

Christine Todd Whitman, lederen for det amerikanske forurensningtilsynet EPA, har for tiden den aller vanskeligste posisjonen i Bush-regjeringen. Hun har ingenting å fortelle sine kolleger blant verdens miljøvernministre, annet enn å bortforklarte at Bush trekker seg fra det ene miljøløftet etter det andre. På et møte i Montreal med andre miljøvernministre torsdag hadde ikke Whitman annet å si enn at USA vurderer «andre løsninger».

Neste forhandlingsmøte om Kyoto-avtalen er i Bonn i juli, så USA har ikke all verdens tid på å komme opp med løsninger som kan gi tilsvarende reduksjoner i utslippet av drivhusgasser. USA har verdens største utslipp CO2, gassen som får det meste av skylden for drivhuseffekten som er i ferd med å endre klimaet.

Jubel

Energilobbyen jubler over at Bush er å plass i Det hvite hus. Etter åtte år uten kontakt, har de igjen tilgang til nasjonens mektigste menn.

- Vårt håp er at den nye administrasjonen vil bringe balanse tilbake i debatten, sa Jack Gerard, lederen i gruveindustriens organisasjon til New York Times nylig.

Han var også Bushs rådgiver i energispørsmål i overgangsperioden før Bush inntok presidentembetet formelt.

Mens miljøorganisasjoner sponset demokratene med store summer, var energilobbyen gavmild overfor republikanerne. Olje-, gass- og kullindustrien bidro med 14 millioner dollar til valgkampen i 1999 og 2000, 10 millioner gikk til republikanerne.

Et knapt republikansk flertall i kongressen hjelper også. Men Bush måtte denne uka innse at han kan få problemer med å få sine planer om oljeboring i Alaskas villmark godkjent i Kongressen. I den nye forsamlingen er det moderate republikanere som har uttrykt tvil om dette er riktig. Men Bush gjør det klart, at borer de ikke der, så gjør de det et annet sted i USA i stedet, eller inngår samarbeid med Canada. Alternative energiformer eller energisparing nevnes ikke.

(NTB - Anne Ånstad)