STEMTE FOR: USA var blant landene som stemte for FNs nye traktat om våpenhandel, men for at den skal ratifiseres, må minst 67 av de 100 senatorene stemme for den. Foto: Susan Walsh / AP Photo / NTB Scanpix
STEMTE FOR: USA var blant landene som stemte for FNs nye traktat om våpenhandel, men for at den skal ratifiseres, må minst 67 av de 100 senatorene stemme for den. Foto: Susan Walsh / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

USA ratifiserer neppe FN-traktat om våpenhandel

Selv om USA stemte for FNs nye traktat om global våpenhandel, er det lite trolig at skeptiske senatorer vil ratifisere den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avtalen ble tirsdag vedtatt med 154 stemmer av de 193 medlemslandene i FNs hovedforsamling. 23 land stemte avholdende, mens bare tre var imot - Iran, Nord-Korea og Syria.

USA var blant landene som stemte for traktaten, men for at den skal ratifiseres, må minst 67 av de 100 senatorene stemme for den, og i forrige måned vedtok Senatet med 53 mot 46 stemmer kritikk av traktaten, allerede før den var vedtatt.

Den mektige National Rifle Association har lovet å kjempe mot traktaten, og flere republikanske senatorer har vært raskt ute med å avvise ratifisering.

NRA er redd for at traktaten kan føre til innskrenkninger i salget av håndvåpen i USA, selv om president Barack Obama ga sin klare støtte til traktaten først da det var klart at den ikke ville få betydning internt i USA.

Å skaffe til veie 67 stemmer for ratifisering krever oppslutning fra samtlige demokratiske senatorer, inkludert åtte som allerede har stemt imot traktaten, og ytterligere tolv republikanere.

Skeptisk til avtaler Senatet i USA har ofte vært skeptisk til å ratifisere internasjonale traktater som senatorene mener innskrenker USAs makt i verden. Blant traktatene som ikke er ratifisert, er Prøvestansavtalen fra 1996 og havrettstraktaten fra 1982.

USA er verdens største våpeneksportør med 30 prosent av den globale totalen. Russland, som er nummer to med 26 prosent, avsto sammen med Kina.

Selv om USA ikke skulle ratifisere traktaten, følger USA allerede avtalens intensjoner på grunn av de amerikanske lovene om eksport og import av våpen.

Men en amerikansk ratifisering ville legge press på andre land for å vedta lignende restriksjoner på våpenhandel.

Konvensjonelle våpen Våpenhandelsavtalen omfatter konvensjonelle våpen, det vil si alt fra stridsvogner, jagerfly og krigsskip til granater, artilleri og håndvåpen. Det er den første store internasjonale avtalen i sitt slag siden Prøvestansavtalen (Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger) ble vedtatt i 1996.

Målet er å tvinge land til å iverksette nasjonale tiltak for å kontrollere våpeneksport. Land vil også måtte vurdere om det er fare for at våpnene som skal eksporteres, kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

Avtalen trer først i kraft når den er ratifisert og signert av 50 land, men ekspertene tror dette vil skje raskt.

(NTB)