USA setter dødsstraffrekord før julehøytiden

Washington (NTB-Helge Øgrim): USA setter en makaber rekord i år. Antallet henrettelser er det høyeste siden 1955, først og fremst fordi Texas har trappet fullbyrdelsen av dødsstraffen kraftig opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele 74 dødsdømte er tatt av dage. Myndighetene lar gjerne den elektriske stol og giftsprøytene hvile i julehøytiden, dermed blir antallet stående. I 55 henrettet USA 76 mennesker.

Effektivitet

Delstaten Texas tok alene livet av 37 drapsmenn, mot kun tre i fjor. Økningen skyldes at rettsapparat i mellomtiden har avsagt kjennelse i en anke som ga mange på dødscelle en utsettelse.

Også på nasjonalt plan er fullbyrdelsen av dødsdommene effektivisert gjennom Kongressens vedtak og president Bill Clintons godkjennelse av lovregler som begrenser de dømtes ankeadgang. Hensikten er å redusere ventetiden fra dom til fullbyrdelse ned mot seks-sju år. I fjor hadde de 45 som ble henrettet ventet i gjennomsnitt ti år og fem måneder på sin siste dag.

Folkekrav

Ankene og forsinkelsene de medfører er kostbare og politisk upopulære. Organisasjoner som representerer drapsmennenes ofre, forlanger fortgang i henrettelsene når dødsdom er avsagt, slik at de etterlatte kan legge tragedien bak seg.

Men borgerrettsorganisasjonen ACLU peker på at raskere fullbyrdelse også øker faren for at uskyldige blir drept. Organisasjonen viser til at 73 personer er sluppet ut av dødscelle de siste 25 år fordi domstolene fant at de var dømt på sviktende bevis. Løslatelsene kom i gjennomsnitt sju år etter opprinnelig dom.

- Politikernes snakk om å ta tøffere på forbryterne begynner å virke, sier Diann Rust-Tierny, leder av ACLUs kampanje mot dødsstraff. - Det synes som om dødsmaskineriet er satt i høygir.

Dør i stillhet

Alle årets henrettede var menn dømt for drap. Av de 70 første var 44 hvite, 24 svarte og to av andre raser. Ingen kvinne er henrettet siden 1984.

Det mest påfallende ved de mange henrettelsene er den beskjedne oppmerksomhet de påkaller. Da bare et titalls dømte ble drept i de første årene etter at høyesterett gjeninnførte dødsstraffen i 1976, vakte hver sak høylydte protester og stor diskusjon. Nå er det snart bare lokalavisene som omtaler henrettelsene.

Meningsmålinger bekrefter også at jo flere som tas av dage, desto mer populær blir straffemåten. På spørsmål om man foretrakk dødsstraff eller livsvarig fengsel uten noen adgang til benådning eller løslatelse for drap, svarte 61 prosent i sommer at de ønsker den mest drastiske utveien.

Bare 22 prosent oppgir at de er motstandere av dødsstraff. I 1965, da USA til sammen henrettet sju personer, var 47 prosent mot at myndighetene skulle ta liv.