USAs regjering vil begrense internasjonalt samarbeid for å få slutt på «skatteparadiser». Det er industrilandenes samarbeidsorganisasjon OECD som har satt dette arbeidet i gang, med støtte fra Clinton-administrasjonen.

Bush-administrasjonen sa også oppmuntrende ord om dette til å begynne med. Men så kom fremtredende økonomiske rådgivere inn i bildet, og tonen ble en annen. De har nok sett at skatteparadiser, og særlige skattefordeler som flere land bruker for å lokke internasjonale selskaper til å investere hos seg, kan gi amerikansk storindustri fordeler fremfor andre.

Det henger sammen med at storkonsernenes rikelige tilgang til utkrøpne jurister, og deres internasjonale karakter og uvanlige innsikt, gjør det særlig enkelt for dem å finne fordelaktige veier gjennom alle huller i skattesystemene. Dermed slipper de unna byrder som andre må bære, og kan lettere vinne i den harde, globale konkurransen.

Overdrivelse

Selvfølgelig gir de begunstigede ideologiske begrunnelser når de fremmer sine interesser. USAs finansminister har sagt det slik: «USA støtter ikke bestrebelser for å diktere noe land hvorledes deres skattesatser eller skattesystem skal være og vil ikke delta i noe arbeid for å harmonisere verdens skattesystemer.» Denne uttalelsen rommer en voldsom overdrivelse av hva det internasjonale samarbeidet på dette området går ut på. Men det kan legges til at slike holdninger ikke er i samsvar med, men klart motvirker arbeidet for en effektiv verdensøkonomi.