Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

USA store bekymring

Amerikanerne var klar over at Patroit-rakettene ikke ville klare å skyte ned alle de irakske al-Samoud-rakettene. Men de er bekymret over at deres kampfly ikke rekker å finne kjøretøyene som frakter og skyter ut rakettene i tide til å slå de ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Patriots svakheter vel kjent. Derfor overrasker det ikke amerikanerne at Patriot luftvernrakettene ikke har klart å skyte ned alle de irakske al-Samoud, al-Hussein eller Scud rakettene som er blitt avfyrt mot Kuwait. Selv om Patriot stadig forbedres, vil den aldri få mer enn begrenset evne mot slike våpen. Det bekymrer amerikanerne mer at kampflyene deres ikke finner de irakske kjøretøyene som frakter og skyter ut rakettene i tide til å ødelegge dem før de rekker å skyte.

USAs høyteknologiske luftkrig er nemlig ennå ikke kommet så langt at den er særlig effektiv mot det amerikanerne kaller 'fleeting targets', kjøretøyer i fart. Under Gulfkrigen i 1991 fløy koalisjonens kampfly hundrevis av tokt på jakt etter Scud-kjøretøyer. Gang på gang meldte flygere at de hadde funnet og ødelagt slike 'launchere', men hver gang viste etteranalysene at det dreide seg om andre typer kjøretøyer. En kolonne som ble ødelagt på en rasteplass ved hovedveien til Jordan viste seg å være jordanske tankbiler som hadde prøvd seg som blokkadebrytere.

Etter krigen måtte amerikanerne innse at ikke et eneste Scud-kjøretøy var blitt ødelagt.

Ti minutter

Problemet er ikke bare å finne slike kjøretøyer, men å dirigere kampfly til riktig posisjon før kjøretøyene er borte igjen eller har rukket å skyte ut rakettene sine. I dag er det en målsetting å presse denne tiden ned til under ti minutter.

GPS satelittnavigasjon er en nøkkel til dette. I Afghanistan sender spesialstyrker på bakken ofte målenes posisjon direkte til fly i luften. Flygerne programmerer posisjonene inn i GPS-styrte glidebomber og slipper dem. I kampene i Afghanistan har det til og med hendt at en Predator UAV, en førerløs rekognoseringsdrone, har sendt målposisjoner til fly.

Glidebomben vil imidlertid bruke tid på å nå fram til målet, som da ofte vil ha flyttet seg og kanskje være i fart. Siste steg i utviklingen er derfor våpen med både GPS-styring og TV- eller laserstyring, slik at flygeren eller soldater på bakken kan styre våpenet den aller siste strekningen fram til kjøretøyet. Men ennå er ikke teknologien fullt utviklet og tatt i bruk i alle bakkestyrker. Og dristige irakske sjåfører vil selvsagt alltid kunne satse på ikke å bli oppdaget. Ørkenen er stor.

I Israel står nå to batterier Arrow luftvernraketter klare, ett på flystasjonen Palmachim sør for Tel Aviv og ett ved Ein Shemer øst for Haifa. Arrow er mye mer effektive mot irakske raketter enn Patriot.

Ingen miner?

Det ser ut til at bakkestyrkene som nå rykker inn i Irak foreløpig ikke er blitt sinket av minefelt. Amerikanerne og britene vil trolig ha oppdaget minefelt som er lagt tidligere. Slike felt kan man kjøre utenom i dette terrenget. Moderne hærstyrker kan imidlertid legge minefelt meget raskt ved å strø minene ut fra helikoptere eller spesielle kjøretøyer. Det kan foreløpig virke som om irakerne ikke har noen slik kapasitet, men det kan også hende at de venter til nærmere storbyene. Miner vil imidlertid bare kunne sinke framrykkingen, ikke stanse den.

Mye tyder på at store irakske styrker nå blir omringet, etter hvert som framrykkingen trenger stadig dypere inn. Det gjenstår å se om slike styrker vil kunne gjøre utfall mot framrykkingens flanker og forsyningslinjer. Ting kan tyde på at de fleste irakske hærstyrkene er for lite mobile til å utgjøre noen særlig trussel. Men det trenger ikke gjelde alle.

På TV-skjermen i morgentimene har vi blant annet sett amerikanernes små og lette Kiowa Warrior speiderhelikoptere. Det er mye lettere å holde oversikt over omringede hæravdelinger enn over enkeltvise kjøretøyer med Scud raketter.

Mot Bagdad

Det er for tidlig å gå inn på hvordan situasjonen vil være når framrykkingen når Bagdad. Forsvaret av byen er basert på flere ringer, innenfor en ytre ring av ordinære og lite effektive hæravdelinger.

Den Republikanske Garde teller over 70.000 mann fordelt på to korps med tilsammen to panserdivisjoner med et stort antall stridsvogner, tre mekaniserte divisjoner med hovedsakelig lettere panserkjøretøyer, en infanteridivisjon, to spesialbrigader og en del avdelinger med blant annet artilleri og luftvern. Kommandolinjene går til både Saddam Hussein og sønnen Qusay.

Det har imidlertid utviklet seg tvil om Gardens lojalitet og derfor er det opprettet en Spesial Republikanske Garde med fire infanteribrigader, 14 bataljoner og andre avdelinger. Spesialgarden er egentlig en kontra-kupp styrke med direkte ansvar for å beskytte Saddam Hussein og hans nærmeste krets. Nå står den i Bagdads utkanter og inne i byen, innenfor Garden og i direkte kontakt med Saddams livvaktstyrker.

Livvaktene

Den største av disse livvaktene er den Spesielle Sikkerhetsstyrken med nærmere 10.000 mann. Nesten alle er rekruttert fra Saddams egen Tikriti region. Saddams sønn Qusay er sjef, og styrken har også i oppdrag å kontrollere alle Iraks etterretningsorganisasjoner. Styrken samler alt etterretningsmateriale og analyserer det, før Qusay presenterer konsentrater av materialet for Saddam Hussein.

Rundt Saddam, hvis han lever og ennå er i Bagdad, befinner det seg livvaktstyrker av helt spesielt utvalgte folk. Deres lojalitet er dessuten blitt sikret ved at de har tjenestegjort i styrken i noen år, for de er blitt belønnet med fete jobber i maktapparatet.

Men nå er det snart ikke noe maktapparat å jobbe i lenger. Vi får se hvordan det går.

FINNER IKKE RAKETTENE: Britiske og amerikanske fly klarer ikke å finne og slå ut de flyttbare irakske utskytingsrampene for al-Samoud-raketter. Her en F/A-18C Hornet som tar av fra dekket på det amerikanske hangarskipet USS Theodore Roosevelt.
TROR PÅ SEIER: Bildet av Saddam Hussein sammen med sin nærmeste krets ble vist i går.
DAGBLADET.NOS FORSVARSEKSPERT: John Berg kommenterer krigen for Dagbladet.no. Han er korrespondent for Janes Defence Weekly.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling