HENRETTET: Den amerikanske journalisten James Foley (42) ble denne uka henrettet av terrorgruppa Den islamske stat (IS). USA nektet å utbetale løsepenger for Foley, og tviholder på sin strenge holdning til å ikke forhandle med terrorister. Dette bildet er tatt fra en video IS la ut på Youtube.
HENRETTET: Den amerikanske journalisten James Foley (42) ble denne uka henrettet av terrorgruppa Den islamske stat (IS). USA nektet å utbetale løsepenger for Foley, og tviholder på sin strenge holdning til å ikke forhandle med terrorister. Dette bildet er tatt fra en video IS la ut på Youtube.Vis mer

USA vurderte aldri å betale ut løsepenger for Foley. Men disse landene finansierer al-Qaida

Halvparten av al-Qaidas omsetning kommer fra løsepenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): USA er kjent for å ha en veldig streng politikk når det kommer til å forhandle med terrorister. Et av hovedprinsippene deres er at de aldri betaler løsepenger til terrorgrupper for å frigjøre gisler. 

- Vi gir ingenting til gisseltakere. Hvis vi gjør det risikerer vi at flere amerikanere blir tatt til fange, sier talsperson Caitlin Hayden i Det nasjonale sikkerhetsrådet til CNN senest i kveld.

Henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley har likevel skapt en ny debatt om betaling av løsepenger, etter at USA nektet å betale de 850 millioner kronene hans tidligere arbeidsgiver hevdet Den islamske stat (IS) krevde for å frigi ham.

For i løpet av de siste seks månedene har nemlig ti gisler blitt frigitt etter langvarige forhandlinger der (IS) har krevd løsepenger. Ingen er derimot amerikanske.

Storbritannia betaler heller ikke løsepenger, men det er ifølge New York Times (NYT) en rekke land som gjør det. Blant annet Danmark, Frankrike, Sveits, Østerrike og Spania. 

805 millioner kroner En grundig etterforskning utført av den amerikanske avisa viser at terrororganisasjonen al-Qaida og deres undergrupper har mottatt mellom 770-805 millioner kroner i løsepenger de siste fem årene, hvor mesteparten kommer fra Frankrike og Sveits.

Artikkelen fortsetter under annonsen

410 millioner kroner av denne summen skal ha blitt betalt i løpet av 2013.

Kidnapping av europeere har ifølge NYT blitt et globalt marked for al-Qaida, og bidrar i stor grad til å finansiere terroroperasjonene deres verden rundt. 

Dette er også et marked som blir mer og mer lukrativt. Mens kidnappere i 2003 mottok rundt 1,2 millioner kroner per gissel, kan de i dag få opp mot 64 millioner kroner. Ifølge nestkommanderende i al-Qaida står løsepenger for rundt halvparten av omsetningen deres.

KIDNAPPET: Den amerikanske journalisten David Rohde har opplevd å bli kidnappet ro ganger i sitt liv. Han rømte selv fra Taliban. Foto: REUTERS/Gary Cameron/NTB scanpix
KIDNAPPET: Den amerikanske journalisten David Rohde har opplevd å bli kidnappet ro ganger i sitt liv. Han rømte selv fra Taliban. Foto: REUTERS/Gary Cameron/NTB scanpix Vis mer

- Det er enkelt å kidnappe gisler. Jeg beskriver det som en lønnsom og verdifull handel, skrev lederen av al-Qaida på den arabiske halvøy Nasser al-Wuhayshi for en stund tilbake.

Løsepenger har med andre ord blitt en velkjent metode for terrorgruper å skaffe seg inntekt.

Overlevde fangenskap Målet til amerikanerne er å gjøre det mindre lukrativt for terrorister å kidnappe amerikanere ved å nekte og utbetale løsepenger, men deres strenge holdning kan også gjøre det mindre sannsynlig at amerikanske gisler overlever fangenskapet. 

Den amerikanske journalisten David Rohde har overlevd fangenskap to ganger. I 1995 ble han kidnappet av bosnisk-serbisk milits og i 2008 av Taliban. Han unnslapp ved å rømme fra Taliban med hjelp fra en afghansk journalist.

I The Atlantic skriver han at mangelen på en felles politikk mellom amerikanske og europeiske myndigheter setter sivile liv i fare.

Nekter Rohde skriver i sin artikkel at fire franske og to spanske gislerble løslatt fra fangenskap i vår etter at Frankrike og Spania utbetalte løsepenger.

- Europeiske myndigheter har alltid nektet for å utbetale løsepenger, men til New York Times har tidligere diplomater fortalt at løsepenger har blitt betalt gjennom mellommenn, skriver Rohde.

New York Times var i kontakt med utenriksministrene i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia og Sveits som alle nekter for at landene har utbetalt løsepenger for kidnappede statsborgere.

I NYTs oversikt står det at to franske statseide selskaper i tida mellom 2010-2013 utbetalte rundt 370 millioner kroner for å løslate fem franske statsborgere, én togoleser og én gasser (fra Madagaskar), mens Sveits i 2009 utbetalte 80 millioner kroner for å løslate to sveitsiske statsborgere og én tysker.

- Det er ingen enkle svar i kidnappingssaker (...), men de ulike framgangsmåtene amerikanske og europeiske myndigheter har til bortføringer avskrekker hverken kidnappere eller beskytter ofrene.

HENRETTET: Den amerikanske journalisten James Foley ble henrettet av terrorgruppa Den islamske stat (IS) etter at amerikanske myndigheter nektet å utbetale 850 millioner kroner i løsepenger. Foto: AP Photo / GlobalPost / TT / NTB scanpix
HENRETTET: Den amerikanske journalisten James Foley ble henrettet av terrorgruppa Den islamske stat (IS) etter at amerikanske myndigheter nektet å utbetale 850 millioner kroner i løsepenger. Foto: AP Photo / GlobalPost / TT / NTB scanpix Vis mer

- Det er et desperat behov etter en konsekvent respons til kidnapping fra USA og Europa. Dagens tilnærming svikter. Vi kan ikke la James Foleys død være forgjeves, skriver Rohde.

Forhandlet et bytte USA betaler ikke løspenger, men er ikke fremmed for å forhandle med terrorister. Bowe Bergdahl er et eksempel dette, da han i juni ble sluppet fri fra Taliban etter fem år i fangenskap fordi amerikanske myndigheter gikk med på å utveksle ham med fem Guantanamo-fanger.

Dette gjorde at president Barack Obama mottok kraftig kritikk for å samarbeide med terrorister. 

- Jeg er ekstremt bekymret for at USA har forhandlet med terrorister, sa kongressmannen Mike Rogers, som sitter i Etterretningskomiteen.

Flere hevdet også at Obama brøt loven da han løslot fangene fra Guantanamo uten å varsle Kongressen.

Kongressmann Howard McKeon og senator James Inhofe sa i en uttalelse at Obama må varsle Kongressen inne 30 dager før noen terrorister blir løslatt. De mener også presidenten må redegjøre for hvordan trusselen fra de fem har endret seg.

SLUPPET FRI: Den amerikanske soldaten Bowe Bergdahl ble sluppet fri etter fem års fangenskap etter at amerikanske myndigheter ble enige om med Taliban å frigjøre fem talibanske fanger. Foto: AFP / US Army / NTB scanpix
SLUPPET FRI: Den amerikanske soldaten Bowe Bergdahl ble sluppet fri etter fem års fangenskap etter at amerikanske myndigheter ble enige om med Taliban å frigjøre fem talibanske fanger. Foto: AFP / US Army / NTB scanpix Vis mer