Helgens masseskyting

- Usannsynlig at noe blir annerledes

Fra et europeisk ståsted, vil nok helgens masseskyting virke spesielt dramatisk - men USA-eksperter slår fast at det likevel ikke kommer til å bli noen større endringer i våpenloven.

MASSESKYTING: Helgen i USA har vært preget av masseskyting. Her rykker politiet ut til melding om en aktiv skytter ved et kjøpesenter i El Paso hvor 20 personer ble drept. Foto: Joel Angel Juarez / AFP / NTB Scanpix
MASSESKYTING: Helgen i USA har vært preget av masseskyting. Her rykker politiet ut til melding om en aktiv skytter ved et kjøpesenter i El Paso hvor 20 personer ble drept. Foto: Joel Angel Juarez / AFP / NTB ScanpixVis mer

I løpet av det siste døgnet har flere brutale masseskytinger rammet USA; helgen ble innledet med et av de blodigste angrepene i nasjonens historie, og amerikanerne rakk knapt å summe seg før nok en voldsepisode slo til bare tretten timer seinere.

Dette er masseskytingene som har rystet USA i helga:

  • Lørdag kveld, norsk tid, ble 20 personer drept i en masseskyting ved kjøpesenteret Cielo Vista Mall i Texas. En 21 år gammel mann er pågrepet og mistenkt for å stå bak drapene. Helgens voldsepisode er en av USAs ti blodigste skytehendelser noensinne.
  • I morgentimene på søndag, norsk tid, ble minst ni personer skutt og drept utenfor en bar i Dayton Ohio. Det skal ha vært en gjerningsmann som åpnet ild med en rifle før politiet, som allerede var i nærheten, skjøt og drepte mannen.
  • Politiet etterforsker for øyeblikket hvorvidt det andre angrepet kan ha vært inspirert av den første voldshendelsen.

- Vil ikke bli noen større endringer

Tanken de fleste gjør seg etter det siste døgnet med dødelig masseskyting er hvorvidt det kommer til å bli en endelig endring i våpenloven. USA er nemlig det landet i verden med flest skytevåpen i privat eie, nærmere bestemt 113 skytevåpen per 100 innbyggere.

Gjerningsmannen i El Paso, Texas, skal ha brukt en AK-47-rifle mens det ble brukt en .223-kaliber rifle i Dayton, Ohio. Begge disse kan kjøpes lovlig i både Ohio og Texas; sistnevnte har faktisk en av de minst restriktive lovgivningene for våpenkontroll i hele USA.

Minerva-skribent og USA-ekspert, Jan Arild Snoen, understreker overfor Dagbladet at det er lite som tyder på at det kommer til å bli noen større endringer i USAs våpenpolitikk.

- Det er mulig det blir noen mindre endringer, og dette har også blitt gjennomført de siste åra, men det er usannsynlig at noe egentlig blir annerledes, sier han til Dagbladet.

Snoen forklarer at den grunnleggende retten til å bære våpen sitter solid i amerikansk kultur - og, selv om det kan være flertall for ulike typer innstramninger, blokkerer ofte republikanerne alle sånne ting.

- Rangerer ikke så høyt

USA-eksperten understreker at selv om det har vært flere dramatiske masseskytinger i år, har antall drap faktisk gått ned siden 90-tallet og deretter jevnet seg ut.

- Amerikanerne er i bunn og grunn vant til at mange mennesker blir drept med våpen. Sånn har det vært i lang tid, slår han fast og legger til at dette også svekker litt av den drivkraften som man trenger for å få gjennom en reell innstramning i våpenloven.

Selv om man kanskje skulle trodd at kombinasjonen av presidentvalget som ligger like rundt hjørnet i 2020 og den siste tida med en opptrapping i masseskyting kunne bidratt til en større endring, mener USA-eksperten likevel at dette er for langt fram i tid:

- Hadde dette kommet tett opptil et valg kan det hende det hadde blitt endringer, men generelt er ikke våpenkontroll en sak som egentlig står veldig høyt hos amerikanske velgere, sier Snoen, og legger til at de mindre endringene som har vært tidligere heller ikke har hatt noen dramatisk effekt.

- Dermed skjer det også veldig lite, slår han fast.

Forslag om bedre bakgrunnssjekk

Snoen viser til en Minerva-artikkel han skrev i 2012, hvor det er flere eksempler på at en streng våpenlov ikke nødvendigvis vil føre til færre drap. Her viser han til da Washington D. C. forbød oppbevaring av håndvåpen hjemmene i 1976.

I åra etterpå opplevde hovedstaden en kraftig økning i antall drap, og New York Times skrev i 2008 at innstrammingen ikke førte til færre drap.

- Det skal også være et forslag om mer omfattende bakgrunnssjekk som vil ha en viss, men ikke dramatisk effekt, forklarer Snoen.

De siste åra med masseskyting har likevel ført til at omtrent alle Demokratene har stilt seg bak forslaget om strengere bakgrunnssjekk, skriver LA Times.

En måling fra i fjor viser dessuten at to av tre amerikanere støtter strengere våpenkontroll.

- Lettere å stanse en ny våpenlov

Tross de siste masseskytingene og forslag om mindre endringer, er det tydelig at det kan bli utfordrende å få gjennom et grunnleggende skifte i våpenloven.

- Ethvert lovforslag må passere mange sjekkpunkter i Kongressen. Det er mye lettere for våpentilhengerne å stoppe en ny våpenlov, enn det er for våpenmotstanderne å få den gjennom, sier postdoktor ved UiB og USA-kjenner, Hilmar Mjelde.

Det kunne vært annerledes dersom Demokratene hadde flertall i alle organer, men det ser ikke ut til å være innen rekkevidde, slår han fast.

Mjelde forklarer at USAs politiske system er laget for å demme opp mot stemningsbølger i folket, som etter en masseskyting.

- Tanken bak dette er at stemningsbølger kan gi forhastede og dårlige politiske vedtak, sier han.

- Fundamentalt ulik forståelse

USA-eksperten understreker at våpentilhengerne og våpenmotstanderne først og fremst har fundamentalt ulik forståelse av masseskytingspolitikken.

- For Demokratene, er våpenet problemet, mens Republikanerne ser bevæpning som beste forsvar mot masseskyttere, slår han fast.

Mjelde trekker også fram amerikansk kultur som et grunnleggende hinder mot å få gjennomslag for en større endring i våpenloven; en manglende tillit til sentralstaten D.C gjør nemlig at folk ser retten til å bære våpen som en garanti for deres personlige sikkerhet.

- Forslag om restriksjoner ses også på som en innskrenkning av personlig frihet, som også er en kjerneverdi i USA, påpeker han.

- Ikke like lidenskapelige

At retten til å bære våpen og dermed sikre sin egen personlige frihet sitter i ryggmargen hos amerikanere, er det ingen tvil, og Mjelde forklarer også at tilhengerne av våpenloven tradisjonelt sett har hatt sterkere meninger enn motparten.

- De som er tilhengere av strengere våpenlover har ikke vært like lidenskapelige og mektige som våpenforsvarere, forklarer han, og legger til at dette likevel kan se ut til å så smått begynne å endre seg.

- På delstatsplan, hvor demokratene har flertall, ser vi at det begynner å bli strengere lover. Dette gir til slutt et lappeteppe av ulikt våpenlovverk blant delstatene, slår han fast.