GJELDSHODEPINE: Kinas president Hu Jintao føler seg trygg på at USAs president Barack Obama den amerikanske kongressen vil håndtere budsjettkrisen uten at statsobligasjonene taper verdi. Foto: AFP  / Tim Sloan / Scanpix
GJELDSHODEPINE: Kinas president Hu Jintao føler seg trygg på at USAs president Barack Obama den amerikanske kongressen vil håndtere budsjettkrisen uten at statsobligasjonene taper verdi. Foto: AFP / Tim Sloan / ScanpixVis mer

USAs kreditorer i Asia har tillit til USA

Japan, Kina og andre av USAs største kreditorer etter sjokkmelding om at landets enorme gjeld kan nedgraderes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Store land i Asia som Japan og Kina har lagt seg opp reserver for tusener av milliarder dollar i form av amerikanske statsobligasjoner, og de er naturlig nok ikke interessert i at obligasjonene skal tape verdi.

- USA håndterer sine finanser på forskjellige måter, så jeg vil tro at amerikanske statsobligasjoner i utgangspunktet fortsatt er et attraktivt produkt for oss, sa Japans finansminister Yoshihiko Noda til pressen tirsdag.

Brorparten av Japans valutareserver på 1.200 milliarder dollar består trolig av amerikanske obligasjoner, og det samme gjelder Kina, som takket være sitt enorme eksportoverskudd til USA har reserver for 3.000 milliarder dollar.

Ratingbyrået Standard & Poor's endret mandag sine utsikter for USAs gjeld fra stabil til negativ. Det vil si at toppgraderingen på AAA kan bli redusert om ikke amerikanske politikere innen et par år klarer å kutte det gapende budsjettunderskuddet.

Store konsekvenser En slik nedgradering ville føre til at USA måtte betale høyere rente på gjelda, på samme måte som Hellas og Portugal, og at dollarens rolle som verdens fremste reservevaluta ville undergraves.

Det ville i sin tur føre til at amerikanske huseiere måtte betale høyere renter på boliglånet, og at renteutgiftene ville stige også for amerikanske bedrifter. Det ville være et tilbakeslag for innsatsen for å komme ut av resesjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ironisk nok ville en nedgradering også gjøre det vanskeligere for USA å kutte underskuddet, siden høyere renteutgifter ville belaste utgiftssiden på budsjettet, en ond sirkel både Hellas, Irland og Portugal allerede har stiftet bittert bekjentskap med.

Det vil ikke overraske noen om Japan, Kina og andre kreditorer, som Storbritannia og oljerike land i Midtøsten, finner ut at de bør redusere sin beholdning av amerikanske verdipapirer for ikke å bli fanger av USAs gjeld.

Gjelda, som vokser for hvert nye år med underskudd på statsbudsjettet, er nå oppe i 14.000 milliarder dollar.

Vekker for Kongressen Ekspertene håper varselet fra Standard & Poor's kan fungere som en vekker både for Det hvite hus og for stridbare kongressrepresentanter.

Det som utløste varselet, var den tilsynelatende totalt manglende evnen til demokrater og republikanere til å bli enige om tiltak for å redusere underskuddet.

Men de første reaksjonene var at begge tok varselet som et nytt bevis for at deres tilnærming til gjeldsreduksjon er den eneste riktige.

Først for en ukes tid siden ble de enige om et budsjett for 2011, et halvt år på overtid. Men kuttene de ble enige om, 38 milliarder dollar, er bare smuler i det store bildet.

Økonomer flest mener det ikke er mulig med en reduksjon som monner, før det kuttes i de store postene forsvar, helse og sosialbudsjetter, samtidig som skatten økes.

Men mens Demokratene ville skjerme forskning, utdanning og miljø, ville Republikanerne skjerme det militære og kutte enda dypere i sosiale programmer.

Nye strider framover Etter den drabelige dysten om årets budsjett kommer imidlertid en mye hardere kamp om neste års budsjett og om å heve taket på hvor mye lån USA kan ta opp.

Normalt er det ren rutine å heve gjeldstaket, men etter at en større gruppe Tea Party-aktivister ble valgt inn i Kongressen i fjor, er gjeldstaket blitt et stridsspørsmål. De krever nye kutt for å godta at taket heves.

Om taket ikke blir hevet, vil USA i praksis være ute av stand til å betale på gjelda, noe som ville være langt mer dramatisk for USAs anseelse i markedet enn en uthaling av striden om gjeld og budsjetter.
(NTB)