USAs nye seksløpere

NEW YORK (Dagbladet): Nesten hele verden diskuterer nå her i New York nedrustning av atomvåpen. Kan ett eller flere av verdens land tenkes, en gang i framtida, først å skaffe seg atomvåpen og deretter angripe USA med dem? Galskap? Ja, selvfølgelig. Det rene selvmord. Likevel planlegger USA å bruke nær 500 milliarder kroner for å kunne forsvare seg mot et slikt angrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tenk på en film vi alle har sett mange ganger: Revolvermenn i duell. I en hovedgate i en by i det gamle Amerika. Never klare til å trekke. Så innfører vi framtidas regler: Vinneren er den som med sin kule treffer kula fra den andres pistol. Det er et slikt våpensystem USA nå planlegger å bygge. Teknisk sett er det, mildt sagt, meget avansert. Kulene er i vår tid byttet ut med raketter. Angriperen har strategiske atomraketter. Slike som tar seg en tur ut i verdensrommet før de treffer målet. USA vil skyte dem ned med raketter plassert på bakken. Radarer og satellitter skal styre rakettene mot de angripende rakettene.

  • Hvem kan angriperen egentlig tenkes å være? Ikke Russland, sier USA. Ikke Kina. Nord-Korea, Irak eller Iran? Kanskje, sier USA. Men hovedpoenget for amerikanerne er ikke å peke på enkeltland. Det er å forebygge. Teknologi og informasjon blir mer og mer tilgjengelig. Atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske våpen kan bli lettere å skaffe seg. USA ser sitt nye rakettforsvar som en nødvendig forsikring mot en helt ny utfordring. Vi går inn i en tid da tanken om at ett lands atomvåpen avskrekker andre fra å angripe er blitt gammeldags, mener USA.
  • USAs plan er å utplassere først 100 raketter i Alaska og deretter 150 andre et annet sted i USA. Det vil ta om lag 15 år å få hele dette systemet på plass. Det er budsjettkontoret i den amerikanske kongressen som har regnet ut at kostnadene vil være omkring 500 milliarder kroner. President Bill Clinton skal ta avgjørelsen om forsvarssystemet skal bygges eller ikke i løpet av sommeren. Er det verdt pengene? Vil det virke? Hva slags virkning vil beslutningen ha på allerede inngåtte avtaler om nedrustning og rustningskontroll? Det er hovedspørsmålene han må ta stilling til.
  • Alt arbeid med nedrustning vil bli lagt dødt. Sier Russland. Hvis USA bygger sine nye raketter, vil vi bli tvunget til å ruste opp våre atomvåpen. Sier Russland. Men Clinton satser på at russernes trusler er mer ord enn handling. Han vet at Russland ønsker en ny avtale med USA om enda kraftigere nedrustning av de to lands strategiske atomvåpen. Clinton regner med at om han går med på en slik ny avtale, så vil russerne godta det nye forsvarssystemet hans. I begynnelsen av juni drar han til Moskva for å ha toppmøte om saken med president Vladimir Putin.
  • Han har ett ess i ermet. På det er det bilde av to menn: Jesse Helms, lederen for utenrikskomiteen i det amerikanske senatet, og George W. Bush, det republikanske partiets presidentkandidat. Ironisk nok er begge sterke tilhengere av planen om et nytt forsvarssystem. Men de vil ha kontroll over det selv. De vil ikke at Clinton, helt på slutten av sin tid som president, inngår nye nedrustningsavtaler med Russland. Begge mener at USA står fritt til å bygge hva landet vil, uansett hva Russland sier i dag og helt uavhengig av hva det står i gamle avtaler om saken som ble inngått mellom USA og Sovjetunionen. Helms har makt nok til å få utsatt ratifiseringen av en eventuell ny avtale, kanskje til etter at Clinton har flyttet fra Det hvite hus. Likevel kan kanskje Clinton klare å overbevise Putin om at de to bør inngå en avtale. Mens USA fortsatt er villig til å forhandle om saken.
  • Hovedpunktet i den avtalen som de 187 landene her i New York skal vurdere og forbedre i de kommende uker, er å hindre at nye land skaffer seg atomvåpen. USA har satt et spørsmålstegn ved nytten av dette arbeidet. Utgangspunktet for det nye, amerikanske forsvarssystemet er jo at denne avtalen om ikkespredning av atomvåpen alene trolig ikke kan hindre at nye land skaffer seg slike våpen. Hvis USA bygger sine nye raketter, vil det bety at internasjonalt samarbeid som sådan også er på vei inn i en ny og vanskeligere framtid.

arne.foss@dagbladet.no