USAs ømme tå

Senatslederen Trent Lott måtte gå fordi han blamerte seg om rase. I amerikansk politikk er det utilgivelig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han beklaget og beklaget, men unnskyldningene gjorde alt bare verre. Republikanernes majoritetsleder i Senatet, Trent Lott, hadde sagt noe alle skjønte han virkelig mente. I et fødselsdagsselskap for den 100 år gamle senatoren Strom Thurmond, sa han at USA ville ha hatt betydelig færre problemer dersom Thurmond var blitt valgt til president i 1948.

En tilsynelatende uskyldig kommentar. Men under lå det historiske faktum at Thurmond den gang stilte til valg på en klar raseskillepolitikk.

For Lott satte de dødelige politiske rullesteinene seg i bevegelse. Mediene sørget for å gjenoppfriske hva han hadde ment om rase opp igjennom åra. Det var intet vakkert syn. Senatoren fra Mississippi viste seg å ha en hel rad med mykrasistiske handlinger og uttalelser bak seg. Hans avbikt hjalp ikke, heller tvert imot. Fredag før jul måtte Lott forlate en av USA mektigste politiske posisjoner.

Et mørkeloft var blitt åpnet i og med hans uttalelse. Han hadde gjort den utilgivelige synd å snakke om familiehemmeligheten. På dette ellers avstengte loftet befinner seg USAs kanskje minst omdiskuterte, men mest dramatiske politiske sak: raseforskjellene. I spørsmål om sosial klasse, utdanning, inntekt og politisk innflytelse kommer USAs svarte fremdeles nederst på enhver rangstige.

Formelt sett er raseskillet over. Det tilhører historien, satt på spissen i sørstatene på 50- og 60-tallet, i Little Rock og Alabama. Men i praksis er raseskillet høyst levende.

Professor Gary Oldfield, som leder prosjektet for sivile rettigheter ved Harvard, har undersøkt segregeringen i amerikanske skoler i dag. Den blir stadig mer markert. Mens 63 prosent av svarte barn gikk på skoler dominert av minoriteter i 1980, gikk hele 70 prosent av dem på denne typen skoler i 1990. I mitt nabolag er Public School nr. 282 - en av New Yorks dårligste - nesten hundre prosent befolket av svarte, mens den private Berkeley Caroll har nesten bare hvite elever.

De mest rasedelte områdene i USA nå befinner seg ikke i sørstatene, men i Michigan, Illinois, New York og California.

Presidentens bror, guvernør Jeb Bush i Florida, forsto alvoret i den to uker lange sesjonen med rasismebeklagelser og helomvendinger fra Lott.

- Vi kan ikke ha dette gående over hele weekenden, sa han i stil med ekte amerikansk politisk skadebegrensning.

For det republikanske partiet var det katastrofalt å ha en lederskikkelse som framsto rasistisk, ufølsom og villig til å selge ut ethvert synspunkt for å beholde makt.

Lott hadde kastet en lysstråle bakover på det republikanske partiets fortid. Til den gang det republikanske partiet i sørstatene var et tilfluktssted for hvite velgere med angst for svart innflytelse og makt. En øm tå var blitt tråkket på. Bill Clinton fra Arkansas kommenterte ganske syrlig at Lott bare hadde gjort den tabben å si høyt det altfor mange republikanere fortsatt mener.

Mens golfklubbrasismen har ulmet under overflaten, har partiet offisielt og i praksis spilt rasekortet ved å være mot spesialprogrammer for svarte, det som kalles affirmative action. Motstanden mot disse har vært basert på ideen om minst mulig statlig styring og en filosofisk, ideologisk basert opposisjon til gruppeincentiver.

Et større telt lovet George W. Bush i valgkampen i 2000 - i et forsøk på å gjøre partiet mer inkluderende. Han inviterte konservative svarte, spansktalende og homofile til å bli republikanere. Han omfavnet den nykonservative ideologien om fargeblind og medfølende konservatisme. I praksis støtte og stimulans til enkeltindivider uansett bakgrunn og rase. Dette har han demonstrert i egen administrasjon ved å dra fram personer som Colin Powell og Condoleezza Rice.

Men presidenten er neppe fargeblind når han ser på rasefordelingen av stemmene i amerikansk politikk. Motstanderne i det demokratiske partiet innkasserer vanligvis rundt 80 prosent av de svarte stemmene i presidentvalg. Al Gore fikk 91 prosent. Her har Bush noe å hente. En tåpelig sørstatssenator fikk ikke stå i veien for dette.