Useriøst fra byggenæringen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARBEIDSLIV: Adm.dir. Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening (BNL) går i Dagbladet 28. mai 2009 ut mot regjeringas forslag om å innføre solidaransvar for lønn, og til forsvar for at hans medlemsbedrifter fortsatt skal kunne utnytte billig østeuropeiske arbeidskraft. At BNL mener at slik utnytting er legitimt, er ikke nytt. BNL mener at det ikke foregår underbetaling av utenlandske bygningsarbeidere i et omfang som tilsier allmenngjøring av tariffavtalen. Men måten det argumenteres på er et nytt lavmål.

Over 99 prosent av bygningsarbeiderne får korrekt lønn som følge av eksisterende tiltak, påstår Lyng. Påstanden er grepet ut av tomme lufta. Arbeidstilsynets tilsynsarbeid forteller ei helt anna historie. Dette veit Lyng godt, om han i det hele tatt har lest lovforslaget. Norge har allerede Europas strengeste tiltak mot sosial dumping, skriver Lyng. Men Tyskland har i ti år hatt ei ordning med solidaransvar tilsvarende den som den norske regjeringa har foreslått innført en light-versjon av. Noen hevder at ordninga i Tyskland ble presset fram av fagbevegelsen som ville beskytte sine egne håndverkere mot konkurranse fra utlandet, fortsetter han. Hvem er «noen»? Og hva er hensikten med å trekke dette fram? Mener Lyng at dette er grunnen til at fagbevegelsen i Norge har gått inn for solidaransvar? Dette er svært, svært drøyt fra Lyngs side.

Lyng advarer mot at solidaransvar vil stigmatisere og virke ekskluderende på utenlandske bedrifter og arbeidstakere. Men i dag er forholdet at seriøse østeuropeiske bedrifter ikke har noen mulighet til å konkurrere mot norske halliker som formidler østeuropeisk arbeidskraft til spottpris til en del av Lyngs medlemsbedrifter. Om solidaransvar fører til at noen norske entreprenører ikke vil bruke utenlandsk arbeidskraft lenger, om de er nødt til å betale minstelønn for dem i alle fall, så sier det i tilfelle mye om tilstanden i den næringa Lyng representerer.