Usikker ekspert

HAUGESUND (Dagbladet): Den rettsmedisinske eksperten som ledet obduksjonen av drapsofferet Birgitte Tengs søndag 7. mai 1995, professor Inge Morild ved Gades institutt i Bergen, ga i går detaljer i retten som ikke er forenlige med tilståelsen til Birgittes fetter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Morild var også usikker på en rekke sentrale punkter i hendelsesforløpet. Her er de viktigste punktene Inge Morild forklarte seg om i Karmsund herredsrett i går formiddag: Slepeskader: Morild opplyste at skadene Birgitte Tengs hadde i hodet, i ansiktet og på rumpa ikke stemte med forklaringen om at fetteren har slept Birgitte etter beina.

I ansiktet har Birgitte små slepeskader, eller kloremerker, de kan ikke stamme fra sleping i grus og sand i over 20 meter. Det kan heller ikke de små skrubbskadene Birgitte har på venstre rumpeballe. Sliteskadene på skoene hennes derimot tyder på at hun kan være slept etter overkroppen eller armene. Kverkeskader: Morild opplyste at det er funnet såkalte kverkeskader på halsen til Birgitte - skader etter kraftig klemming på halsen. Det er ikke forenlig med opplysningene i fetterens tilståelse. Drapsvåpenet: Professor Inge Morild kunne ikke fastslå hvilket drapsvåpen som var benyttet. Men han gjettet på stein, men kunne ikke utelukke andre redskaper som for eksempel en trestokk. Etter at Inge Morild hadde forklart seg for retten, sa han til Dagbladet at han ikke kunne utelukke at Birgittes hode var blitt slått mot steinen, ikke motsatt. Dette fordi skadene i ansiktet og hodet burde vært større om den 23 kilo tunge steinen var slått mot hodet åtte- ti ganger, som Morild selv opplyste i retten. Dødstidspunktet: Inge Morild våget ikke si noe sikkert om dødstidspunktet. Bakgrunnen er en tabbe som ble begått i innledningsfasen av etterforskningen. Personen som på oppfordring fra Kripos skulle måle offerets kroppstemperatur, benyttet et måleapparat som ikke kunne måle tilstrekkelig lav temperatur. Uten eksakt temperatur på måletidspunktet, er det langt vanskeligere seinere å anslå dødstidspunktet. Heller ikke analysene av mageinnholdet ga rettsmedisineren mulighet til å si når Birgitte Tengs ble drept. Dette til tross gikk politiet tidlig ut i saken og opererte med et dødstidspunkt mellom klokka 00.30 og 01.30. Seinere ble dette forskjøvet til mellom klokka 01.00 og 02.00. I tiltalen er dødstidspunktet opplyst å være «etter midnatt». Klemmeskader: Tidligere i rettssaken har det vært fokus på en klemmeskade Birgitte hadde på skrå under begge knærne. Inge Morild antydet at klemmeskaden kunne stamme fra treporten på åstedet.
Advokat Arvid Sjødin ville vite om klemmeskadene kunne stamme fra en bildør eller bagasjelokk.

- Det kan ikke utelukkes. Men uansett tror jeg at offeret er påført denne skaden etter at hun var død. Hvis hun var i live burde det ha vært blødninger og eventuelt hevelser, og det er det ikke, svarte Morild. Han understrekte at det ikke er mulig å si med sikkerhet hva som har forårsaket skaden.Hodeskader: Øverst i Gamle Sundveg hvor den store blodpølen er funnet, fant også kriminalteknikerne vevsmasse som viste seg å være hjernemasse fra offeret. Et tema i retten i går var hvor sannsynlig det er at et menneske som har fått knust hodeskallen slik at hjernemasse fløt ut på bakken, kunne våkne opp igjen. For ifølge fetterens tilståelse skal Birgitte ha våknet til live igjen, og forsøkt å vri seg unna han. Dette skal ifølge tilståelsen ha skjedd etter at hun ble påført massive hodeskader, men før hun ble slept til skjulestedet.

Professor Inge Morild sa at det fantes eksempler på at personer som hadde blitt skutt i hodet, slik at hjernemasse fløt ut, kort tid etter hadde snakket med en nabo.
Dagbladet konfronterte i går andre rettsmedisinske eksperter, som ikke kategorisk ville avvise at Birgitte Tengs kunne ha våknet opp igjen.

- Det kan fortsatt være liv etter en stor åpen hjerneskade, men tilfellet jeg får beskrevet hører nok til sjeldenhetene, sa eksperten til Dagbladet.

Professor Inge Morild