Usikkert barnålbevis

Barnålene i Orderud-saken vil aldri kunne gi et hundre prosent sikkert «fingeravtrykk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et DNA-register for gran og furu ville imidlertid raskt ha fortalt etterforskerne hvor sannsynlig det var at barnålene stammet fra trærne bak kårboligen i Sørum. Det sier avdelingssjef i Planteforsk, Arild Sletten, til NTB. Sammen med Skogforsk har Sletten nå sendt søknad til Norges forskningsråd om en årlig bevilgning på 3 millioner kroner over fire år for å få etablert et slikt register.

I forbindelse med Orderud-drapene og drapet på Tina Jørgensen i Stavanger har det vært ønskelig å få klarlagt DNA i barnåler. I begge tilfeller ville innsamling av referansematerialet tatt lang tid og kostet rundt en million kroner.

Ifølge TV 2 har Kripos anbefalt søknaden. Tidligere i sommer har Riksadvokaten bestemt at påtalemyndigheten ikke skal gå videre med barnålbeviset i Orderud-saken. Under Orderud-saken undersøkte Planteforsk barnåler fra 42 trær bak kårboligen. Av disse ble 36 trær raskt utelukket mens det var mulig at en av de to barnålene stammet fra de seks andre trærne.

For å kunne si noe mer presist om sannsynligheten, måtte Planteforsk ha samlet inn og undersøkt referansemateriale fra minst 400 steder i landet. Det ble anslått til å koste 800.000 kroner.

- Hvis vi hadde hatt et register slik vi nå ønsker å utvikle, ville vi omgående kunne uttalt oss om sannsynlighet, sier Sletten.

Han sier registeret bør omfatte barnåler fra gran og furu pluss to typer gress. Begrunnelsen for dette er at biologisk materiale fra disse fire planteslagene er det som oftest finnes på mennesker som har besøkt et skogsområde.

- Etter min vurdering må et slikt register være helt åpent for innsyn fra alle. Det kan bli et viktig hjelpemiddel, men det vil være prinsipielt forskjellig fra registeret over DNA fra mennesker.

- Vi kan ikke registrere DNA-profilen til alle norske bartrær, men det registeret vi tenker oss vil med høy grad av sannsynlighet kunne fastslå hvor en barnål stammer fra rent geografisk, sier Sletten.

Han sier biologisk materiale fra planter er lite brukt også i andre land. Noen land har registre over cannabisplanter. Det betyr at politiet raskt kan fastslå hvor beslaglagte hasjpartier stammer fra.

Sletten har drevet med forskning på biologisk materiale i mange år. Han sier Norge er ett av de land der man betrakter DNA i de fleste sammenhenger som fellende bevis.

- Etter mange år med forskning på dette området er jeg selv kommet til at vi skal være forsiktig med for stor skråsikkerhet. I mange fagmiljøer begynner man å stille spørsmål også ved skråsikkerheten som knyttes opp til menneskelig DNA.

- DNA fra planter, dyr og mennesker kan bli stadig viktigere hjelpemidler for politiet i mange slags saker, uten at det for enhver pris skal fungere som fellende bevis, sier Sletten

(NTB)