IKKE SLIK: Bruk heller lommetørkle, sier spesialist. Mange er bekymret for å bli smittet av influensa og den mye omtalte "svineinfluensaen". Når det nyses er det greit å holde litt avstand. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/SCANPIX
IKKE SLIK: Bruk heller lommetørkle, sier spesialist. Mange er bekymret for å bli smittet av influensa og den mye omtalte "svineinfluensaen". Når det nyses er det greit å holde litt avstand. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/SCANPIXVis mer

Usikre smitteverntiltak

Det er bekymringsfullt at vi ikke kan begrense epidemier med vanlige, gode smitteverntiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| PANDEMIEN ER TROLIG på vei inn i sin andre bølge i Norge og Europa for øvrig.

Det er påfallende at Norge er på Skandinavia-toppen når det gjelder de ti dødsfall av svineinfluensa i forhold til antall innbyggere. Tyskland har til nå to dødsfall av svineinfluensa — til tross for stort smitteutbrudd.

Dette er bekymringsfullt, særlig fordi det er yngre mennesker som blir alvorlig syke og risikopasienter som dør. Kan årsaken være dårlige smittevernrutiner som fører til at flere får i seg store virusmengder, og derved blir dårligere?

DEN YNGRE DELEN AV BEFOLKNINGEN er ikke immune mot svineinfluensa, mens mange eldre trolig har vært i kontakt med liknende virus tidligere (1976-1977 og før) og har en viss immunitet.

Til forskjell for vanlig sesonginfluensa virus som stort sett invaderer slimhinner i øvre luftveier og øyenslimhinnen, har svineviruset også noen bindingssteder — og inngangsport i nedre luftveier. Når viruset angriper vev i nedre luftveier kan symptomene bli mer alvorlige. Virusmengden man får i seg er trolig også av betydning for sykdomsutviklingen.

Når man hoster og nyser, slynges viruset ut i luften i store og små dråper som faller ned rundt den syke eller som kan pustes inn av andre mennesker. Influensaviruset smitter både ved kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte fra pasienter som er syke og viruset lever dessuten lenge i miljøet rundt den syke; to-fem timer ved vanlig romtemperatur og 14 dager eller mer, ved lavere temperatur. Hos griser lever viruset i ca. tre måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kunnskap om smittemåte og virusoverlevelse imiljøet er viktig når man skal beskytte seg mot en alvorlig epidemi. Under SARS- epidemien som startet i Kina i 2003, ble man etter to måneder klar over at viruset smittet både ved kontakt, dråpesmitte og luftsmitte og hadde høy dødelighet; 11 prosent. Uten vaksine og virusmedisin måtte man basere seg på godt smittevern. God hygiene og smittevern førte til at epidemien stoppet etter fem-seks måneder. Da hadde 8400 mennesker vært alvorlig syke; blant dem 20 prosent helsepersonell.

I 2005 VENTET VI på fugleinfluensaen som til nå har vist en rolig utvikling blant fugl og noen fåm mennesker, men fremdeles med en dødelighet på 60-80 prosent hos dem som blir syke. Dette viruset var influensavaksinen Pandemrix laget for. Norske helsemyndigheter gjorde rett i å bestille vaksine mot fugleviruset. Men de fikk tilbud om to typer vaksine: Pandemrix — med adjuvans og kvikksølv- produsert på egg fra GlaxoSmithKline, og Celvapan — uten adjuvans og kvikksølv- og uten produksjon på egg — fra Baxter AG. Det utrolige er at de bare bestilte Pandemrix.

Hvor var ansvaret for gravide, eggallergikere og andre allergikere som ikke tåler/eller skal unngå vaksiner som Pandemrix? Norge bestilte heller ikke endosepakninger for å unngå kvikksølv som konserveringsmiddel som ikke har vært tillatt siden 2008. Det er en gåte hvorfor ikke norske helsemyndigheter bestilte, eller har etterbestilt, Celvapan til risikopasienter, gravide og den yngre del av befolkningen.

Vaksinering vil etter hvert stoppe epidemien. WHO arbeider nå med å sette H1N1-svineviruset inn i den vanlige influensavaksinen til neste år — til Australia. Dette blir forhåpentligvis en vanlig ren sesongvaksine som er uten adjuvans og kvikksølv.

IMENS BØR USIKRE smitteverntiltak ikke føre til spredning av viruset i befolkningen. «Albuekroken» utgjør en stor smittefare. Smittemengden man får i seg, økes trolig ved å hoste og nyse gjentatte ganger i albuekroken. Det er ved hosting og nysing at viruset er mest smittefarlig.

Ikke host eller nys i albuekroken, men bruk engangslommetørklær som kastes etter bruk, og vask hendene. Ved mangel på papir er det bedre å hoste i hendene og deretter vaske hendene umiddelbart. Dersom en influensasyk hoster i albuekroken, slik man har blitt rådet til, kan det samle seg store mengder influensavirus, luftveissekret og slim på tøyet. Viruset vil overleve på tøyet i to-fem dager ved romtemperatur, og spres ut i luft og miljø rundt den syke når vedkommende beveger armen.

Siden noen går med samme klær flere dager, vil det føre til en stor opphopning av levende influensavirus på tøyet, noe som kan øke smittedosen og dermed alvorlighetsgrad både for pasienten selv, og andre, ved at viruset sprer seg i større mengder.

Man skal ikke benytte egne klær som «lommetørklær»; det er svært uhygienisk og kan medføre stor smittefare. Hele befolkningen må igjennom en avlæring og ny opplæring med hensyn til hostehygiene.

SOLIDARITET ER Å ikke utsette andre for smitte. Hold deg hjemme ved symptomer og mistanke om svineinfluensa (feber 38 grader eller mer, hoste, snue og andre luftveissymptomer, eventuelt diaré og oppkast) og ring fastlege/legevakt for medisiner, undersøkelse og råd.

Å bli testet er viktig for å kunne stoppe smittespredningen. Håndhygiene er et sentralt tiltak for å stoppe smittespredningen. God hygiene og renhold hjemme og på arbeidsplassen er smitteforebyggende.

Kirurgisk munnbind skal brukes bare én gang, og settes på riktig dersom man er syk og skal til lege. Munnbind har vist seg effektivt mot smittespredning i hjem med svineinfluensasmitte. Munnbindet kan sitte på i timer. Det skal settes fast på hodet og i nakken — og bøylen skal klemmes fast rundt nesa. Ikke gå med munnbind under haken og ikke ta på munnbindet foran. Vask hendene før og etter kontakt med munnbindet.

Også legen som undersøker en influensasyk pasient skal bruke smittevernutstyr og se til at andre pasienter ikke blir utsatt for smitte. Slik situasjonen er i dag, skal ikke friske mennesker skal bruke munnbind, foruten om dersom de har omsorg for pasienter med mulig svineinfluensa, eller kommer i en situasjon med stor smittebelastning. Helsepersonell bør bruke en tettere maske (åndedrettsvern), som sitter tett rundt munn og nese, for å hindre smitte i kontakt med influensasyke pasienter, slik det anbefales fra USA og andre land.

«Proaktiv» stenging av skoler og barnehager er anbefalt av WHO som en bedre og mer lønnsom løsning for alle enn «reaktiv» stenging når alle er syke.

ALLE PANDEMIPLANER OG SKREKKSCENARIOER til tross rundt SARS og fugleinfluensavirus, så har kunnskap om praktisk og enkelt smittevern prellet av på de sentrale helsemyndigheter.

Det aktuelle svineinfluensaviruset med meget lav dødelighet (0,03-0,05 prosent?) er en lettvekter i forhold til SARS som vi ikke har andre hjelpemidler mot enn godt smittevern. Det er bekymringsfullt at vi ikke kan begrense epidemier med vanlige, gode smitteverntiltak i befolkningen — uten å benytte en omdiskutert vaksine på unge og gravide mennesker.